Serieleder

Sola smiler over Trøndelag, det er vår i lufta og vi topper tabellen. Livet er morsommere for den som er glad i Rosenborg!

Ja, sannelig var det lettere å komme med noen ord etter denne kampen, enn det det var etter forrige lørdagskamp. For dette var en tilnærmet perfekt utført bortekamp. Vi har ikke ballen mest, men vi bruker den best. Vi er bedre i alle spillets faser, vi er forholdsvis effektive, samtidig som vi er ekstremt ivrige på å utnytte overganger og angripe med mange mann samtidig. Vi oppfører oss som Rosenborg, og det fungerer. Deilig!

Det beste øyeblikket i kampen er for oss noe så ubetydelig som et angrep to minutter på overtid, på stillingen 4-1, der vi har ikke mindre enn seks mann inne i boksen ivrig på å skaffe et mål til. DET er Rosenborg slik det skal være. Artig og angrepsvillig fotball. Tilbake til røttene. Det begrepet har vi bidratt bra til å latterliggjøre på denne siden i løpet av de siste to årene. Men det hadde noe med kart og terreng å gjøre. Man skal ikke snakke om ting man ikke har peiling på. Eller diskutere fag med tannlegen sin, som noen vil kalle det.

Derfor bør man heller ikke snakke så mye om “tilbake til røttene” hvis man ikke har skjønt hva begrepet betyr. Det vil være det samme som å hevde at 4-3-3 er avlegs, bare fordi man selv ikke skjønner hvordan den skal spilles. Man kunne finne på å si at ” Den tiden der pasningene kom inn i førti meters bakrom og to med hockeysveis kommer alene med keeper er forbi”, uten å presisere at det eneste som er forskjellen er at de har valgt en hårstrikk til håret i 2015. Man kunne jo finne på å tro at den treneren mente at det var angrepsfotballen som var en umulighet i “moderne tid”, men det var jo heldigvis ikke det som var realiteten.

16-2 på fire kamper altså. Det skal vi jaggu være fornøyd med. Så får ulike besserwissere fra andre klubber gjerne komme med argumenter om motstanden vi har møtt, effektivitet og lignende. Undervurder oss gjerne resten av året dere, så får vi se hvordan det går. Vi vet at de samme besserwisserne kunne finne på å komme med motsatt konklusjon etter treningskampen vi tapte med nesten samme siffer i Stavanger for en måned siden. Hvorfor det, hvis motstanden var så dårlig?

4 kamper er spilt, og vi skal ikke lenger tilbake enn forrige helg for å finne et arbeidsuhell. Og det er lenge igjen av sesongen. Så vi tar ikke helt av foreløpig. Vi som supportere har lenger erfaring i vår rolle som serieleder, enn det dagens spillere har i sin. Så vi vet godt at vi må ta det fra kamp til kamp, og at nedturer kan komme. Men samtidig vet vi også at også gullvinnere taper kamper, vi vet godt at arbeidsuhell som mot Godset kommer for alle. Og da er evnen til å reise seg i neste kamp det viktige. Det klarte vi til gangs. Og det skal vi huske, selv om det føltes sånn på slutten av kampen sist har vi enda ikke tapt en tellende kamp i 2015. Fortsetter vi som vi har gjort til nå, kan det bli et morsomt år.