Det fotball handler om

Det er deilig å være oss for tiden. En seriestart nesten fri for riper. Brukbar bortestatistikk. I forrige uke klarte vi å snu det mot et besøkende Start-lag som scoret på stort sett alle sjansene sine. Regjerende kaptein Mike Jensen spilte godt nok til å fortjene adling. Klart vi nyter det!

Så sto Odd for tur. Tre poeng på en av årets kanskje vanskeligste bortebaner, vi stoppet kjeften på Luis Enrique og står med 16 av 18 poeng. Tabellen er veldig fin, men det er bildene fra gårsdagen som gleder mest.

De aller heldigste var selvfølgelig der nede i Skien, en tur som andre vurderte som så altfor langt hjemmefra en sen søndagskveld. Men de fleste av de hjemmeværende angret nok da vi så scenene utspille seg og utvikle seg til en overdose av følelser, både fra spillerne og supporterne. Slike scener setter spor hos supporterne, det skal dere vite. Tenk om det gikk an å dra på bortekamp og også rekke jobben dagen etter – det hadde vært artig. Det hadde sikkert latt seg gjøre også, dersom forbundet og TV2 ønsket bortesupportere som bidrar med stemning. Vi foretrekker øyeblikkene live, fremfor at en håndballkommentator og en grinete Drillo skal snakke ned prestasjonene til RBK i hver eneste kamp.

Det er akkurat det supporterne drømmer om på tur ned Østerdalen, på tur ned Møre, på tur opp Nordlandsbanen. Strafferedningen i det 88. minutt, der rosenborgerne går apemongo rundt keeper André Hansen. Eller måten Riku Riski feirer sin straffescoring rett etter sitt innhopp. Vi ser det så altfor sjeldent i fotballen, at spillere kaster seg inn i mengden av supportere. Selvfølgelig er det ekstra magisk fordi det ikke skjer hele tiden, men for fansen går det rett inn i hjertet at spillerne i det minste feirer foran de tilreisende når vi scorer på bortebane.

Tusen takk, Riku Riski og alle dere andre. Det var magisk å se bildet i avisa i dag tidlig. Det var magisk å se det på TV i går. For et par hundre var ti tusen ganger deiligere, som fikk dramaet på nært hold.

Neste stopp er den forblåste ødemarken, knapt uten tegn til liv. Vi snakker ikke om Fløya, men om skallen til Odd-trener Dag-Eilev Fagermo. Etter kampen i går forsøkte han å forsvare sine uttalelser om RBK med at de hadde ballen mest, og det er det fotball handler om. Vi er forsåvidt enige med Dag-Eilev om at Tippeligaens trenere jevnt over er en traust gjeng, og forstår behovet for å forsøke å lage litt liv i leieren. Vi synes til og med det er litt artig når han klarer å psyke en plastikk-trener til å melde seg ut av egen forening. Men det er lettere å være klovn hvis man begrenser seg litt, Dag-Eilev. Alle kan ha sine egne meninger, men ingen kan ha sine egne fakta. Du står ikke med definisjonsmakt på hva fotball er, eller f.eks. hva som er straffespark. Du må forholde deg til de reglene som gjelder. Inntil du forstår det får du bare ha ballen så mye du vil, så forsøker vi heller å score flest mål og få med oss poengene.

Så var det Fløya – vår neste utfordring. Unngår vi skader og scorer flest mål så tror jeg at vi godtar at de har ballen mest de også. Litt kynisk må man få være i medgang.

Heia fotball, heia norsk fotball, heia Rosenborg!