Sykmelding

27/07/06 12:30 | Klubben

Krisen vil ingen ende ta. Det er ikke den ting RBK ikke skal oppleve. Er det ikke det ene så er det det andre. Eller det tredje, for den saks skyld. I dag melder Høgmo pass. Kaster kortene. Det ble for mye å gape over, sies det. Høgmo er såkalt utbrent og sykemelder seg i to måneder. Han er tilbake i oktober. Enda godt, da er det jo mye som skjer. [webred] er litt perplekse nå. Målløse. Dette hadde vi slett ikke venta. Vi så det ikke komme, som det heter. At hovedtreneren tar en pause midt i sesongen er jo heller ikke noe man går og venter på. Det er vel temmelig unikt. Og unike kriser må selvfølgelig ramme RBK. Dessuten virka Høgmo offensiv og pågående i går da han reagerte på Komiske Ali-skriveriene i Adressa. Men slik er det, altså. Vi er uten hovedtrener og sportsdirektør. Rune Bratseth er visstnok tilbake over helga, men likevel. Krisa er dypere enn vi trodde. RBK har enten en hovedtrener som ikke tåler presset ved å lede Norges største klubb, eller så har RBK blitt et helvete å jobbe i. Et såpass til helvete at det sliter folk totalt ut. Enten eller. Ikke veit vi. Kanskje litt begge deler. Det er i alle fall mye som ikke er bra for tida.

- Summen av oppgaver og utfordringer har blitt en så stor belastning at han føler seg utbrent, sier styreleder Terje Svendsen. - Klubben burde kanskje gjort mer for å beskytte ham, sier legen. Ikke veit vi, sier [webred]. Vi er fortsatt perplekse. Vi veit ikke hva vi skal tro. Man skal jo ha respekt for den type lidelser. Utbrenthet og depresjoner og så videre. Vi har da det. For all del. Kan ramme hvem som helst, hvor som helst, når som helst. Uten forvarsel, visstnok. Og det rammer først og fremst ambisiøse og ærgjerrige personer. Sånn som Høgmo. Arbeids- og forventningspresset som følger med jobben som hovedtrener i RBK gjør selvfølgelig at man alltid vil være i faresonen. Spesielt når det går dårlig, når kritikken hagler og sportsdirektøren er på permisjon. Alt det der er helt greit. Men helvete heller. Det er jo lett å tolke hele greia som et tegn på svakhet og feighet også. Vi liker ikke å tenke sånn. Vi skulle ønske vi ikke gjorde det. Men det er vanskelig å unngå, det må vi innrømme.

På mange måter kan det være det samme, uansett. Vi er uten hovedtrener, det er saken. Nå tar assistenten over inntil videre. Det er jo en løsning vi har hatt stor suksess med før. Bratseth skal muligens knyttes nærmere til laget og trenerteamet, fortsetter styreleder Svendsen. Jada, sier vi. Vi er i gang igjen med uklare funksjoner og dobbeltroller og gråsoner og rot og tull. Bratseth tok perm slik at Høgmo måtte være både sportsdirektør og trener. Like før Bratseth er uthvilt og tilbake, tar Høgmo en pause slik at Bratseth må være både sportsdirektør og trener. Og slik kan vi jo holde på. Dette er i ferd med å bli rene stolleken. Ofte er jo slike sykemeldinger starten på slutten. Eller starten på noe annet. Det er ikke til å komme fra. Kanskje kommer han tilbake, kanskje ikke. Og kanskje kommer han tilbake i en annen rolle. [webred] ser da også den umiddelbare løsningen som alle peker på nå. Høgmo i en manager-rolle. Der han kan trekke opp linjer og innovere og involvere og alt det der. Kanskje passer han bedre til det. Samtidig er en av trenerne på ønskelista fra sist gang, plutselig blitt ledig på markedet. Jada, vi ser den. Det hadde kanskje vært en løsning. Men vi veit sannelig ikke helt, heller. Det eneste vi veit er at vi ikke kan huske å ha vært mer bekymra for RBK enn akkurat nå.