Etterhvert som flere og flere arenaer rundt om i europa desverre har fått bare sitteplasser, har kvaliteten på en del supporter-grupperinger variert voldsomt i prestasjoner den siste tiden. Jeg skal her ta dere med på en liten rundreise og se litt på hvilke land som er hardest rammet, hvilke som ikke er det og samtidig se litt på en del stadionanlegg og fansen som hersker der.

Vi begynner naturlig nok her hjemme, hvor stort sett alle supporter-grupper er som før, i tillegg til at noen stadig vekk er i framgang (gledelig nok). Blant de største finner vi Klanen, Brann-fansen og Kanari-Fansen, mens RBK Kjernen, Godset Unionen og muligens også Viking Hordene, Tornekrattet, Maakeberget og Bærget det Blaa har potensiale til å bli enda bedre enn de er i dag. Den norske supporterkulturen er stort sett ganske traust på det generelle plan, men fotballkulturen er ganske stor i enkelte byer (Bergen, Trondheim, Haugesund, Lillestrøm hvis det er by da??). Uefas krav om sitteplasser på alle europa-cupkamper har ført til at en del anlegg har måttet bygge om deler av sin stadion. På Lerkendal har det kommet stoler på A og F feltet, i Bergen bygges det nye tribuner, på Åråsen likeså, mens Marienlyst ble delvis oppgradert til Villa-kampen. Dette er selvfølgelig trist for de syngende supporterne, men forhåpentligvis vil vi dra nytte av andre fordeler som f.eks tak, akustikk og utsikt i framtida!

I nabolandet vårt Sverige, er det en 4-5 klacker som regjerer: Bajen Fans (Hammarby), Black Army (AIK), Järnkaminerna (Djurgården), Änglarna (IFK Göteborg) og kanskje også MFF Support (Malmö) som arrangerer den årlige supporterturneringa der nede. De aller beste og største svenske klackene er vanligvis en god del større enn de norske (bortsett fra Klanen), selv om særlig AIK- og Djurgården-fansen kan være svært variable i antall og stemning. Alt fra 200 til 3000 er vanlig, og stemningen kan variere fra det helt enorme til noe som igjen ligner på Isberget på sitt verste. Naturlig nok har Bajen Fans og Black Army vært de beste i år i tråd med den sportslige suksessen, men også Djurgården-fansen har vært veldig bra enkelte ganger med stilige tifos og bra stemning. Noe av problemet borte i Sverige har vært tribune-vold blant supportere og politi. Kampene som betegnes som "høyrisiko-matcher" er Stockholms-derbyene og også når Stockholmslag møter Göteborg, spesielt borte siden Göteborg-fansen sjelden kommer mange til hovedstaden. Söta bror har en mye mer utbredt tifo-kultur enn vi har her i Norge, og spesielt Bajen-fansen har vært enerådende på tifos i mange år før en del andre fangrupper har kommet etter og hatt en del stilige arrangement. For stemningen sin del er det positivt at Djurgården allerede er klar for neste års Allsvenska. Andre lag i Sverige som trekker bra med folk er Helsingborg, Elfsborg, Halmstad og Örebro, mens GAIS, Kalmar, Degerfors, Västerås, Elfsborg og Brage kan skryte av å ha noenlunde bra fans. De feiteste anleggene er Råsunda (AIK), Nya Ullevi (Göteborg) og Olympia (Helsingborg).

Forflytter vi oss videre ned til øl-landet Danmark finner vi en litt annen kultur enn i Sverige. Danske fans har rykte på seg for å være mer likegyldig til klubben sin og andre supportere og viser ikke på samme måte stolthet og tradisjon overfor sin egen klubb. De største fansskarene er Brøndby Support, FCK Fanclub, Det Hvide Brøl og West End Support, som er gjengene til henholdsvis Brøndby, FC København, AGF Århus og Aalborg. Brøndby Support hadde i fjor et medlemstall på over 16 000 (!!), mens de andre er en del færre. Det som kanskje imponerer mest med BS er konseptet de kjører med heltids-ansatte folk, underavdelinger rundt om i hele Danmark og støtten på bortebane. Lokaloppgjørene mot FCK pleier som regel å trekke masse folk til Parken og fansen har en del bra tifos. Blussing er også ganske utbredt i Danmark, og særlig Aalborg-fansen er kjente for det. Ståle Solbakkens klubb er en av de mest fremadstormende i dansk fotball nå for tida og supporterskaren vil nok øke i takt med det. Supporterkulturen i Danmark er forholdsvis ny, men ganske stor og som nevnt tidligere i Asfaltbiten så er det flertall av harry fans og sanger på engelsk som fortsatt dominerer på de danske tribuner. Også tilskuerantallene bruker å variere stort i Danmark, storlagene Brøndby, Aalborg og FCK drar ofte over 10 000, mens lag som B93, Viborg og Aarhus Fremad igjen knapt trekker 1000 tilskuere til sine hjemmekamper. Stilen til danske fans virker de å ha hentet fra Tyskland i særdeleshet.

Reiser vi videre nedover ender vi opp i Tyskland, et land hvor de fleste lag har store fangrupper, men også her er det en del som skiller seg ut. Når det gjelder antall og stemning, så er det fansen til Dortmund, Schalke, Bayern München, Kaiserslautern, Mönchengladbach, Hertha Berlin og 1860 München som gjør seg mest bemerket. Når man er inne på tyske fans, kan man bare ikke komme bort fra Südtribune i Dortmund som er et mektig skue. Schalke- og Bayern-fansen er også to av lagene som alltid har massiv støtte, og delvis også Hertha Berlin. Hertha-fansen (Commando Nord) har desverre kommet ut for en del uheldige episoder i tysk media de seneste årene pga. sine sterke politiske holdninger. Også Hansa Rostock er en klubb som plages med mange nynazister, og bla. har St.Pauli vært en av foregangsklubbene for å motarbeide nazistenes inntog på tyske baner. Det som veldig ofte kjennetegner en tysk fan, er at han alltid kler seg i mye supporterutstyr (ofte fra topp til tå), drikker masse øl og reiser i tog på bortekamp. De lagene som trekker mest folk er også de med de største gjengene, men stort sett alle anlegg i Tyskland trekker mellom 20 og 80 000. Det laget som sies å ha dårligst fans er Bent Skammelsruds tidligere klubb Bayer Leverkusen. I Tyskland er det også vanlig med høye tilskuerantall i 2 og 3 Bundesliga, og mange lag har store supportergjenger med størrelse på enkelte i Bundesliga.

Videre har vi land som Sveits og Østerrike hvor fanskulturen igjen er nokså liten og desto mindre tilskuerantall. Sveitsiske fans har jeg svært liten kjennskap til, men Østerriske fans har noen bra grupperinger. Begge Wien-klubbene Austria og Rapid har ganske store gjenger som trekker en del folk og har kule show. LASK Linz har også en ganske brukbar gjeng, men her er det mye trommer, skjerf rundt begge hender og trompeter som er vanlig. Ellers er Sveitsisk og Østerrisk supporterkultur meget lite å skrive hjem om egentlig. Forflytter vi oss til Ungarn og Polen derimot, er situasjonen en helt annen igjen. I Polen er hooliganisme ganske utbredt selv den dag i dag og det er ikke uvanlig med opptøyer og 18-årsgrense på kampene der nede. Verst er Legia Warriors, men også Lodz og et par andre har voldelige innslag i sin gjeng. I Ungarn er det Ferencvaros fra Budapest som uten tvil har den største skaren, men her er det stort sett bare skandaler med nazister, drapstrusler mot svarte spillere på andre lag og motstander-fans frarådes å besøke stadion deres!

Det samme kan i grunnen sies om belgiske fans. Enten er det svært små grupperinger, ellers så finner du gjenger på flere tusen som Anderlecht, Brugge, Genk og Standard Liege. De verste pøblene finner du i Anderlecht som kalles O-side, de har faktisk et eget firma bestående av godt over 500 mann!! Andre beryktede fans er som nevnt Brugge (East Side), Standard Liege og Antwerpen. De fleste lag i Belgia har egne firma, og Antwerpen sitt kommer faktisk fra Tyskland, hvor de reiser over grensa kun for å ordne bråk! Stemingen på belgiske fans kan til tider være veldig bra, og Belgia er et av de landene hvor sitteplassene har vært minst synlig i Europa til nå. Det samme kan vel kanskje ikke sies om nabolandet Nederland som sammen med Belgia skal arrangere Fotball EM i år 2000. Pga. dette blir mange stadioner bygd om til all-seaters og alle storklubbene i Nederland har lidd denne samme skjebnen (Ajax, PSV og Feyenoord). De lagene som har best fans er så vidt jeg vet Lillestrøms forrige E-cupmotstander Twente, Vitesse og Groningen, mens storlagene er de som uten tvil trekker klart mest publikum. Hooligans-problemene i Nederland er sterkt redusert i forhold til for noen år siden da supportere fra Ajax og Feyenoord titt og ofte havnet i slagsmål. Et annet land som har vært mye i medienes fokus den siste tiden er russiske fans, og da spesielt supporterne til Spartak Moskva. Her har det vært vanlig med brenning av biler, rasering av butikker og slossing med opprørspoliti. Hvordan russerne er på tribunen er mer ukjent for meg, men de lager sikkert ikke så altfor mye stemning som de gjør i gatene etter kampene...

Franske supportere har det vært skrevet en stor artikkel om tidligere i dette bladet, og som nevnt så har all-seaterne som ble bygd til VM ødelagt mye av stemningen som var på begynnelsen av 90-tallet. Marseilles South Winners og Commando Ultra er vel den absolutt største og beste gjengen, men også Boulogne Boys (Paris SG), Lens, Lyon og Bordeaux fortsatt er respektable gjenger. Bråket i Frankrike har minket mer og mer og for hvert år blir det dyrere å gå på kamp i landet som vant VM sist. Imagen til franske fans ble hentet fra England tidlig på 80-tallet, men har etterhvert som årene har gått funnet en egen stil hvor også tifo-arrangementer i aller høyeste grad er å regne med!

I serie A i Italia finner du kanskje den serien hvor det er flest lag som har store grupperinger. Mange av de italienske lagene har som oftest 2-3 forskjellige supportergjenger som er i konflikt med hverandre (spesielt Milan og Inter har dette problemet). Serie A er også den ligaen hvor ståplassene fremdeles henger i og hvor fansen kjører feite tifoshow gang på gang. Roma, Lazio, Sampdoria (særlig hjemme), Milan, Fiorentina, Parma, Inter, Salernitana, Atalanta, Napoli (Serie B) er noen lag med bra fans, men det er rekke grupperinger som teller tusenvis av syngende individer. Der nede, som i flere andre land gis det ut egne tifo-magasiner hvor det skrives om kamper og stemningen og det er haugevis med stilige bilder inni. Skal man ut å reise ut i Europa for å oppleve skikkkelig stemning fra tribunen gjennom en hel kamp, samt få med litt show på kjøpet, er Italia et av de landene du bør plukke ut først. Synginga er som regel organisert ved at en forsanger bruker megafon, og klesstilen er nokså lett gjenkjennelig. Se opp for 10-15 m lange flagg, sinnssyke røykbomber og Skipper`n tifoer fra Salernitana-fansen!

Et par land som har måtte ta konsekvensen hardest av sitteplasser er Spania og Portugal. De fleste lag har bygd om til all-seaters og den syngende fansen er nesten ikke lenger å se. Spesielt merkbart er dette på arenaer som Santiago Bernebeau og hjemmebanene til Ath.Bilbao, Atl. Madrid og Real Betis. Bare det å se glimt fra en Real Madrid-kamp uten den rasende gjengen fra Ultras Sur er jo et stort tap for fotballen. Nå skal jeg ikke komme her å påstå at atmosfæren har forsvunnet fra Spansk fotball, for det har den definitivt ikke, men vi har

fått inntrykk av at stadig flere og flere sitter på kamper, og det går rykter om at Ultras Sur er oppløst og de fleste har meldt seg inn i Vikingos. Dette er som sagt kun rykter jeg har hørt, men Real-fansen vil uansett aldri bli den samme nå som det den var en gang i tida!

De landene som kanskje har mest trykk fra tribunene er Hellas, Tyrkia og delvis også Jugoslavia og Kroatia. Her er som regel hele stadion med på å synge på alt og blussing er nesten ikke til å unngå uansett hvilken kamp man er vitne til. De lagene som har størst tyngde på supporterne er også de beste, og da tenker jeg spesielt på AEK Athen, Olympiakos, Panathinaikos og PAOK (fra Hellas), Galatasaray, Fenerbache og Besiktas (fra Tyrkia) og Røde Stjerne, Kroatia Zagreb og Hajduk Split (fra Jugoslavia og Kroatia). Romainia og Bulgaria er to nasjoner jeg vet svært lite om på supporter-siden. De fleste lag der nede har alltid massiv støtte fra hjemmepublikum, men er som regel veldig ujevne i prestasjonene sine. I Romania har ihvertfall Steaua Bucuresti en ganske stor gjeng, men fattigdom og slum innvirker sterkt på lavt publikumssnitt hos mange lag.

På tampen er det bare å konkludere med at mange land fortsatt har sine supporter-grupperinger i behold og av samme kvalitet som tidligere, mens i noen land igjen bærer man tydelig preg av alle sitteplassene som har kommet. Dette har vært en del år i England allerede og dreper mye av den gode stemningen ekte supportere liker å høre/lage. Nå skal det sies at flere engelske supportere i det siste har begynt å stå igjen på tribunene og gitt mer og mer faen i vaktene/politiet. Bla. var United-fansen bak det ene målet vesentlig bedre enn midten på 90-tallet under mesterliga-kampen hjemme mot Barcelona. La oss ikke håpe pampene rundt om i de forskjellige forbund i Europa lykkes noe mer med sine handlinger som motarbeider fansens planer og tradisjoner. Vi vil ha ståtribuner, god stemning og syngende supportere!