EUROPA OSER AV RESPEKT
Nok et Champions League-år er over (for oss). Det var i år vi virkelig skulle gjøre det, denne gangen skulle vi ta det store skrittet der ute blant de beste, ...og det gjorde vi !!!
Missforstå meg rett, vi gjorde store prestasjoner i fjor også. Kun pur uflaks snøt oss for videre avansement, men nok om det.
Årets kvalifisering ble rene maktdemonstrasjonen, og er nøye omtalt i en tidligere utgave av denne skriften. Men å mose selveste "Pana" vekk fra Champions League, er slett ingenting å kimse av.
Den store trekkninga sto for tur, og vi satt igjen med giganten AC Milan, fryktede FC Porto og våre respekterte naboer i Øst, IFK Gøteborg. Ei gruppe som på papiret var flere hakk bedre enn den vi havna i forrige gang...Vi skulle spise rips med de store igjen.
Vi kunne nok vært heldigere, i den grad det går an å si det i dette selskapet, så kvartfinale-drømmen ble nok lagt en smule på is hos mange. Selv de mest optimistiske ante nok ugler i mosen.
Rosenborg har aldri møtt et så godt lag som Milan, men vi og alle andre siviliserte rundt om i vårt langstrakte land, vet hva Norges stolthet kan utrette hjemme på Lerkendal. Der slår vi nesten hvem som helst...
Men denne gangen ble virkelig barrierer brutt, noe så inn i svarte hælvete !!!
For det var ikke på hjemmebane en av tidenes norske idrettsprestasjoner ble prestert denne gangen, men på selveste San Siro i Italia. Den jævelen som ikke sier seg enig i at den seieren over mektige Milan, et av verdens beste klubblag, ikke kvalifiserer til slike store ord, bør grave seg ned fort som faen. Men det er det vel ingen der ute som gjør vel.........
Selv om vi fikk bank hjemme, sparte ikke akkurat gutta på konfekten i returoppgjøret.
I en faktisk helt jevnspilt kamp, hvis vi skal være snille mot Italienerne, mosa vi dem ut av CL. Det er så jævla deilig og utrolig, og det kan ikke bli sagt mange nok ganger !
Faktumet at vi pissa på et sjanseløst IFK, så vel hjemme som borte, drukner jo helt i dette her.
Og hva som skjedde i oppgjørene mot Porto, skal være usagt og spiller da heller slett ingen rolle.
Vi ble nr.2 etter Porto i gruppa vår, og dermed var det klart for Juventus.
Her måtte det nok et lite mirakel til. Dette er per i dag verdens beste lag, og selv om vi hadde dem i kne hjemme, ledet 1-0 (i ca. 1 min.), og på en god Rosenborg-dag kunne slått dem, hadde det nok blitt enda tøffere der nede på Stadio Delle Alpi. Der hadde vi ikke en sjanse i havet denne gangen.
La oss konkludere med at det garantert kommer flere sjanser etter denne, og at norsk fotball er på stø kurs oppover.
JIH