KARL k JARL GIR DEG TUR SNACKS

Som alle vet reiser vi i Kjernen rundt for å følge laget vårt både her og der. At vårt elskede RBK må spille på diverse kornåkre rundt i bygdenorge er jo en skam, men slettes ingen hindring.

Hvert år i det siste har vi hatt Lillestrøm i en av de første serierundene borte, og det er sevlfølgelig et obligatorisk reisemål for alle vi som forguder Troillungan. Denne turen hadde vi pratet om siden den store brødkrigen mot Juve. Interessen i var enorm, det var flere hundre reisesugne kjernefolk, store ord som invasjon og folkevandring ble tatt i bruk. Egne T-skjorter ble trykt opp bare for denne (ubetydelige) kampen mot bønda. Alle sjeler gledet seg.

Kampdagen nærmet seg og mange «svikere» begynte selvfølgelig og melde forfall, en etter en. Ett knippe busser (eller var det biler) ble det da likevel, noen karret seg til Sentral-stasjonen og inn på toget i siste liten.

Vår egen lille kanarihore fikk også plass i en av bilene, som sjåfør selvfølgelig. Vel underveis oppe blant moskuser, fjellgeiter og Oppdalinger, ble kjøreforholdene eksterme med snøstorm og isglatte veier. I mangel på ØL ble faktisk en snuopperasjon tatt opp til vurdering, men vi trosset en nær dødenopplevelse på våre nedslitte sommerdekk og kjempet oss velberget ned fra fjellet. Det skal mer enn som så til for å stoppe Kjernen. Enkelte Kjernefolk som fortsatt går i grønne klær (er det mulig?), trosset vakter og sto langs veien og håpet på skyss. Vi plukket opp en kar med bambi-øyne og påstand om at han var stinn av gryn, det viste seg å være ulv i fåre klær.

Langs E-20 ble vi oppmerksomme på noe i nærheten av det perfekte gjerdet, alle stormet ut og klatret vilt. KUN DEILIG. Etter litt trøbbel med å skille en potetåker og en kornåker fra hverandre, sto vi plutselig midt i bygda Lillestrøm. Vi rakk kun å fordøye ett par pils og en advarsel fra en fremtredende person i bøffelberget, om at vi skulle se opp for sjalu bøffler. Vi skulle iallefall stikke fort av hvis vi skulle være så «uheldige» og vinne kampen, så vi sto og krysset fingre for LSK (NOT!!). Vi tapte kampen helt ufortjent 1-2, og Rune Pedersen bør glemme denne kampen fortest mulig hvis han har planer om å dømme flere internasjonale kamper… (vi skulle i allefall hatt ett par straffere!!). Det har vel aldri vært så bra synging fra RBK-supporterne på Åråsen før, mye på grunn av at Oslo folket ikke kom og ødla for oss. Det værste med Åråsen er hjemme- og bortefansen overhode ikke har øyekontakt eller kan høre hverandres synging, PATETISK. Slukøret ruslet vi ut etter tapet, fant bilen og satte kursen hjemover. Skuffelsen la seg etter en matbit på Skedsmokorset og trøst fra Kanarihora vår. Humøret steg kraftig da vi i 90-sonen tømte en svartsekk med papirregn over bilen til Lars, som med vidåpen munn og skrekkslagne øyne holdt på å få hilse på grøfta. Oppe på Elverum red vi på elgene som vi pyntet med bannere, samtidig som papirregnet haglet. Dette ble nøye omtalt i lokalavisen dagen etter, med bilder av slagmarken…

Ett par uker senere, måtte vi igjen trosse fjøslukt og udugelige veier i håp om å få se årets første trepoenger. En noe innskrenket klakk i forhold til forrige bortetur ble med nedover. Lite kult skjedde i løpet av bilturen, men skjelden har noen kjørt så for til Kongsvinger. Vi innvaderte bygdas eneste pub, Kleopatra, som må være en av nord-europas mørkeste høl (the sun dosent shine on a dogs ass). I tussmørket kunne vi likevel skimte en håndfull anglofile KIL-bønder, som var ivrig opptatt av dagen tippekamp (fra england selvfølgelig). Vi fikk følt oss frem til baren, bestillt noe brigg og kapret noen bord der inne. Etterhvert som B-vitaminene sklei ned, dro vi noen sanger og hets mot anglo-berget. De presanterte noe som skulle være fanzine; KIL-supportern, men det var en fiasko fordelt på fire sider som besto av reklame for landbruksmateriell (REKLAME ER FOR BØNDA!!!!!!!!!).

Etter et par timer fant vi døren og igjen så vi lyset! Det var en forfærdelig opplevelse. Sterke minner fra ildkrigen surret rundt i bakhode, der vi ruslet av sted. Ved inngangen møtte vi ett medlem av «Skinheads against nazism» som ikke var skinhead.

Inn på Gjemselunden startet søket etter plasser for å henge våre bannere på. Vi tok kontakt med vaktene, som kunne fortelle oss at de måtte selge noen spillere for å få råd til å bygge gjerder… De bannerne vinden ikke tok, fikk vi likevel hengt opp på et lite gjerde bak målet. Vi fant vår plass på «tribunen» og begynte å hylle våre guder. Vår liktorn «dangleberget sør» var selvfølgelig tilstede, og klarte som vanlig å ødelegge synginga med flatfyll, karsk og besvimelser. Når skal disse amøbene skjønne at verken klubben eller ordentlige Rosenborg-supportere har noe til overs for dem. Hva har vi eller Troillan gjort galt for å gjøre oss fortjent til å ha denne gjengen på slep.

Heller ikke denne gangen klarte vi å kapre årets første seier, men 2-2 er vel OK når vi summerer opp sesongen.

Dette tilbakeblikket på årets første turer er nøye skildret av:

KON k JIH

Hold på shortsene, det er flere sanne historier i vente…