ALT FOR TROILLAN Hva er livet uten vart kjaere Troillongan? A folge Rosenborg rundt pa glemte kyster og forblaste jorder i gamle Norge krever mye penger og tid, iallfall nar man bor i den byen som er plassert slik at man ma reise en hel dag for a komme til naermeste tippeliga-arena. Vart midtnorske derby mot det spykvalme Moldelaget er ikke mye derby nar man ser pa avstanden. Norge er vel det landet som det er mest krevende a vaere fotballfanatiker.
P
a kampdager sliter jeg alltid noe helt for jaevlig, iallfall pa storkamper. For Olympiakos kampen klatret jeg oppgjennom veggen av desperathet etter a fa i gang kampen. Nede pa puben sneglet tiden seg avsted, dro noen sanger men tok ikke helt av, alle var preget av stundens alvor. Utenfor Lerkendal skulle jeg selge noen fanziner, men ogsa dette var en pine. Jeg sto der, salget gikk bra. Faen jeg klarer ikke sta der mer, ma inn pa feltet vart. Under Champions League seremonien far jeg gasehud. Kjenningsmelodien, vifting med flagget ute i midtsirkelen og flomlysene gjor det til noe helt spesielt. Man foler at det er nesten som man skal overvaere noe hellig, nesten som a vaere i kirka pa julaften eller noe sant.Da kampen endelig kom i gang, levde jeg meg inn sa jaevlig at jeg var nesten ut pa banen. Vondt i hode og halsen far jeg tidlig etter all synginga. Etter kampen drar jeg ut fra stadion i lykkerus, lenge etter alle sittefolk har dratt. Resten av kvelden er jeg fortsatt pa Lerkendal oppe i hode mitt. Legger meg i senga ut pa natta engang, tiltross for at jeg er helt utladet far jeg ikke sove. Kampen svirrer fortsatt i hode selv om jeg har glemt halvparten av malene og hvem som scoret, det er vel en slags rus eller blackout.
Neste dag og pa jobben igjen, jeg gjentar 5-1 minst tusenganger i hode med et fjollete smil som minner sterkt om det man har etter en god omgang i senga. Kompisene ringer og igjen er kampen pa vare lepper, jobben er glemt den eksisterer rett og slett ikke. Jeg gar rundt i flere dager i denne transen og kommer ikke til meg selv for ute pa lordagen.
E
r det virkelig verdt det? Visst faen, jeg ville ikke ha det noen annen mate. Det er ganske greit orgasmisk a vaere Kjerne-mann i disse dager.Sir Psycho\