Tilbake til røttene

Finnes det noen ord du er mer lei av å høre i årets sesong, enn de du finner i overskrifta over her? Nei, tenkte vi det ikke. Tilbake til røttene ditt, tilbake til røttene datt, og tilbake til røttene opp og ned i mente. Blablabla, sier vi, for hva i all verden betyr det egentlig?

Hva er røttene til Rosenborg? Snakker vi Rinus Michels og totalfotballen? Snakker vi et par guttehvalper og en ball i Båhusgata for snart et århundre siden? Snakker vi 4-4-2 med Iversen og Sunde på topp? Snakker vi Nils Arne Eggen? 4-3-3 og artig, angrepsvillig fotball? Eller snakker vi om forrige gang Perry var her?

Ikke vet vi, men vi vet at de har bommet. For det ligner ikke på noe vi har sett før. Og slik vil det også alltid bli. Verden og fotballen utvikler seg, livet går videre. Det vi ser i dag er Rosenborg 2013. Originalen. Med en stolt fortid, og en stor fremtid. Og skal vi skape den, så er det selvfølgelig prisverdig å forsøke å ta med seg det beste fra fortiden. Og ikke minst er det viktig å gjøre det også. Så lenge vi ikke ser oss blind på det, og glemmer å utvikle oss.

Hvis vi skal si i mot oss selv som vi bruker å gjøre, så vil så klart bemerke at vi ser mye på banen som vi har sett før. I både den ene og den andre enden av skalaen for å si det sånn. Men sånn er det. Fotball er fotball, og vi elsker det. Ser vi på tabellen, så har vi også sett det før. Troillan på topp, et lag som følger, og røkla bak. Og vi liker det. Så la oss riste av oss forfølgeren, og stikke av fra røkla, og gjenerobre tronen i Norge en gang for alle. Svart og kvitt gull hjæm te Trondhjæm by!