Takk, Kåre!

En æra er over – Kåre Ingebrigtsen er ferdig som hovedtrener for Rosenborg. Torsdag 19. juli ble det lagt frem at styret i klubben har bestemt at han ikke er rett mann for å ta oss tilbake til gamle høyder, og så var det slutt, nesten på dagen fire år etter at han tok over.

Alle har sett at RBK har slitt med å få det helt til på banen i år. Vi er med i gullkampen, vi er med i NM, og med et nødskrik er vi også fortsatt med i kvalifiseringen til Champions League – resultatmessig har det for det meste vært bra, men spillemessig har vi ikke sett helt ut som Rosenborg. Dette har vært diskutert i hele år og selv om man kan stille spørsmål ved timingen så var det ikke helt uventet at noen ønsket seg endring. Kurven gikk ikke like bratt oppover lenger, og man kan forstå at de ønsker å ta grep før stagnasjon blir til katastrofe. Nok om det. Vi skal hverken forsvare eller kritisere det som har skjedd, bare konstatere at det har det gjort.

Det vi dog må bruke noen ord på er å understreke hvor takknemlige vi er til Kåre for det han har gjort for klubben. Nå som vi har hatt noen år med suksess er det lett å glemme hvor vi var da han tok over. Ingenting fungerte på banen, vi lå med tilnærmet brukket rygg økonomisk, alle var sinte hele tiden og vi var på vei mot vår fjerde sesong på rad uten seriegull. Inn kommer Kåre, en blid og jovial trønder med historie fra RBK og masse riktige tanker om 4-3-3 og bakrom og angrepsvillig fotball som vi elsket å høre. Det tok litt tid å lære å gå på nytt, men vi så det nesten umiddelbart. Vi prøvde. Laget forsøkte å spille Rosenborg-fotball igjen, vi var til å kjenne igjen. Det kriblet. Vi sang, Kåre danset.

Etter tre hele og to halve sesonger kjenner vi fasit. Tre seriegull på tre sesonger snakker for seg selv, krydret med to gull i NM og to deltagelser i Europaligaen. Vi har en sunn økonomi igjen. Så er selvfølgelig ikke Kåre personlig ansvarlig for regnskapsføring og spillersalg, men ingen skal tvile på at han har en stor del av æren for at norsk fotballs lokomotiv er tilbake på skinnene.

Vi skjønner at det er kjipt å miste drømmejobben, Kåre. Særlig når man kan vise til tall og suksess som du kan. Når støvet har lagt seg så vil vi huske deg som det du faktisk er – den nest mest suksessrike treneren i klubbens stolte historie. Det joviale smilet og den kjappe kommentaren som vi har elsket i medgangsperiodene kommer vi selvfølgelig til å savne. Vi skjønner at det har vært mye press, og at det selvfølgelig ikke er like lett å danse når man konstant blir møtt med vanvittige forventninger og kjeft for å ikke overgå dem. Kan vi ikke si det sånn at du får litt tid til å riste dette av deg, så møtes vi på en pub, tar et par pils, og snakker litt om høye indreløpere? Vi er stolte av det du har oppnådd, og la det ikke være noen tvil; Du er en av oss, selv om du ikke lenger er ansatt i klubben.

For når Rosenborg-supportere i fremtiden hører navnet Kåre Ingebrigtsen, så vil de smile, og tenke på Ajax, og cupfinaletriumfer, og veien tilbake til gammel storhet. De vil huske Lerkendal kledd for fest, angrepsfotball og suksess.

Tusen takk, Kåre!