Grunn nummer sju: For Øystein og Bjørn

Jada, det blir kanskje mye om den legendariske seriefinalen i 1985. Vi kommer stadig tilbake til den. På den annen side burde vi ha et utrolig stort publikum som sammen med oss mimrer tilbake til denne oktoberdagen. Antallet som påstår at de var der begynner vel å komme opp i flere hundre tusen. Men denne lille teksten skal handle om to som ikke var der. Du har sikkert hørt de to historiene mange ganger før, men i og med at vi feirer 100 år akkurat mot Lillestrøm, skader det ikke å gjenta dem.

Først; Øystein. Ja, nettopp. Øystein Wormdal. Da vi tok The Double i 1971 hadde 20-årige Øystein ikke nok kamper til å bli seriemester. Ikke til å bli cupmester heller, og håpet derfor på å bli byttet inn i cupfinalen. Det ble han ikke; fordi han i følge Nils Arne «kom til å få så mange sjanser senere». Ja, det trodde både Nils Arne og alle andre med god grunn. Men det gikk 14 magre år. 14 år med all mulig drit og lort og lave tilskuertall og nedrykk og råtten økonomi og klubb i fare for å forsvinne. Men Øystein var der. I alle kamper. Ja, sikkert ikke absolutt alle – men det er nå slik vi husker det. Så la han opp. Og så vant vi gullet i ’85. 14 år i RBK uten å vinne noe som helst. Og uten å syte. Klubbspiller. Legende.

Øystein Wormdal. Foto: ukjent.

Les mer

Grunn nummer seks: Følelsene

Fotball er følelser er mantraet til mange av oss som har fulgt Rosenborg i tykt og tynt, høyt og lavt, innenlands og utenlands, helg etter helg, år etter år. I løpet av hundre år har vi vært noen turer innom den syvende himmel før vi har tatt turen lukt ned i kjellerhelvete igjen.

Og der ligger mye av motivasjonen for å få med seg kampene på stadion, der det skjer når det skjer som det heter ifølge noen på TV. Selv TV mener altså at det er bedre å være der det skjer når det skjer heller enn å se det på TV. Så da er den debatten død. Og å dele følelsene med sidemannen på stadion når de er på det høyeste eller laveste, det er bedre enn TV. Fotball på TV blir litt som sex på egenhånd i så måte – det blir aldri helt det samme.

Vålerengen – Rosenborg, 6. juni 2015. Foto: KjernenTV.

Og når du har vært på Lerkendal og kjent litt på det – den kampen da du ikke sang med på «Bilde tå’n Ivers» men sto og hørte på i stedet, med en tåre i øyekroken og ståpels fra nakken ned til stortåa – så vet du jo at du kommer tilbake for å kjenne mer på det. Og enda er ikke en eneste ball sparket.

Les mer

Grunn nummer fem: Stoltheten

Det er kanskje litt rart – å være stolt av en fotballklubb. De færreste av oss har fått spille en obligatorisk RBK-kamp, delta i det sportslige apparatet, eller jobbe i administrasjonen. Det nærmeste vi kommer å ha noe eierskap til klubben er å melde oss inn. Likevel har vi en tilhørighet som gjør at vi med rette kan si at vi virkelig er stolte av Rosenborg Ballklub.

De fleste av oss kommer fra Trondheim, mange fra Trøndelag for øvrig. En god andel fra ellers i landet, og noen fra hele kloden. Uavhengig av om det er geografisk tilhørighet, rettroende familie eller andre grunner, så har vi RBK i hjertet. Gode minner som involverer den hvite og svarte drakta, Lerkendal stadion, Nils Arne Eggen. Seriegull, Norgesmesterskap, kvartfinaler i Mesterligaen. Seier. Glede. Herregud, for en glede, når tårene renner i strie strømmer og voksne menn omfavner ukjente av samme overbevisning.

Cupfinalen 2015. Foto: KjernenTV.

Det Rosenborg har oppnådd er like vanvittig som det er unikt. I det klubbens 100 første år er fullført 19. mai 2017 har vi 24 seriemesterskap og 11 NM-titler. Det er 35 gull. Litt under 3 år mellom hvert gull i gjennomsnitt, og når man tar med i beregningen at det tok mange år fra RBK ble stiftet til vi var med i toppen av fotballhierarkiet her hjemme, viser det hvor totalt dominerende vi har vært den siste perioden. Og da teller vi selvfølgelig ikke med 7 sølv og 3 bronse i serien, eller 6 sølv i cup’en. Gull eller nederlag – det finnes ikke noen annen måte å se det på.

Les mer

Grunn nummer fire: Hurra for oss

De var fra Rosenborggata eller en av sidegatene, de tolv som møttes i skogholtet om kvelden 19. mai 1917. De bodde så nær hverandre at det neppe var nødvendig med noe medlemsblad for å dele informasjon i gutteklubben Odd. Antakelig var det mer enn nok å rope beskjedene ut vinduet. De første tiårene i klubbens eksistens forble den nettopp en bydelsklubb, ikke spesielt forskjellig fra de andre fotballagene i Trondheim. Navneendringen til Rosenborg Ballklub endret ikke identiteten så mye som den satte en geografisk markør på klubbens opprinnelse.

Spol fram til i dag, og familiealbumene har blitt mange og tykke. Klubben ble Trondheims lag i 1960, Midt-Norges lag med artig og angrepsvillig fotball, og Norges lag med flomlys og dugg i gresset på 90-tallet. Ingen andre norske klubber er i nærheten av den utbredelsen som Rosenborg-familien har. På borteturene treffer vi lokale folk med de rareste dialekter iført RBK-effekter, og på Lerkendal møtes tjue tusen fra den nærmeste kretsen annenhver helg. De kjører fra Tynset, fra Sunndal og fra Namsskogan, fordi det er slikt man gjør for å hilse på sine nærmeste. De man er glade i.

Les mer

Kjernen har 2418 medlemmer
  • Vil du bli medlem? Meld deg inn her
Hva skjer?
Kommende arrangementer: Kommende kamper: Tilgjengelige bussturer fra Trondheim:
Gi Grasrotandelen din til Kjernen
  • Gjennom Grasrotandelen kan Kjernen motta 5 % av din spilleinnsats hos Norsk Tipping
  • Gi Grasrotandelen din til Kjernen ved å sende tekstmelding «grasrotandelen 983064035» til 2020, som er en kostnadsfri meldingstjeneste
Jubileumstifo? Støtt Tifo Trondheim
  • Alle donasjoner er velkommen, uansett størrelse!
  • Kontonummer: 0539.49.70486
  • Vipps-nummer: 19171
  • Donasjon via mCASH: