«Jeg skjønner…»

Nei, det er vi faktisk ikke helt sikre på at du gjør, Erik. Ja, vi er skuffa etter en begredelig forestilling mot Sligo og forbanna på Perry som mener at prestasjonen på torsdag ikke var så verst. Men nei, nei og atter nei: dette handler ikke bare om følelser dagene etter et pinlig tap. Det handler om så mye, mye mer.

Det handler om en spillerstall bestående av midtbanespillere, en spillestil ingen helt har skjønt hva går i, tilbake-til-røttene prosjektet som ikke akkurat bærer mengder med frukt, kommunikasjonssvikten i Strandberg-saken, all stotringen da Bille ble bura inne, Jarstein-salget, ambisjonene som senkes etter prestasjonene, Páll Gunnarson-saken, Boti Goaer og Dario Zahoraer, kjempetalenter fra Afrika som vi aldri fikk se skinne på Lerkendal, treneransettelser, og så videre. Det handler om at totalen av dette ikke gjør klubben i våre hjerter noe godt. Det handler om et omdømme i fritt fall, det handler om tomme seter på Lerkendal, det handler om at unge talentfulle spillere heller velger Molde enn oss. Det er klart dette gjør vondt. Fordi vi ikke slutter å bry oss.

Dermed må det sterkere lut til. Dere må jo se at når flere av de få som var på Lerkendal på torsdag gikk før kampslutt så er det noe som ikke er greit lengre. Vår store bekymring er likegyldighet. Den dagen da vi ikke skriver sånt som dette, den dagen vi ikke sier i fra, den dagen vi velger reality-TV foran RBK. Den dagen har vi ingen planer om at skal komme. Det får dere merke nå.

Så vi holder kjeft. Vi holder kjeft i 15 minutter fra avspark i morgen. Vi sitter på rævva og lar det stå til. Sånn vil Lerkendal bli den dagen vi blir likegyldige. Hvis det kommer noen på kamp i det hele tatt.