«O Captain! My Captain!»

Nei, dette er ingen klagesang for Tore Reginiussen. Det er en hyllest. Tore lever i beste velgående, til tross for en skade som holdt ham utenfor mot Start. Som supportere ønsker vi selvfølgelig at kapteinen vår – per definisjon en av lagets viktigste spillere – alltid skal være klar til kamp. Men når han først er ute, gjør han selv det på en måte som gjør at Rosenborg-hjertet banker ekstra hardt.

La oss bare understreke at vi ikke hiver oss på Tore-vogna først nå. Vi har likt ham lenge. Han er en av de bedre midtstopperne i landet i tillegg til å være målfarlig. Sett utenfra virker han å være en ålreit type som respekteres i spillergruppa. En leder. En som ikke er redd for å gå i krigen.

Dette er flotte egenskaper for en kaptein. Og en kaptein er viktig. Spesielt for et lag som jobber med å finne seg selv. For all del, vi har flere spillere som går foran og kriger. Men Tore bærer fanen. Og han gjør det med stil, med styrke, og med ære.

Så viser det seg da at det er ikke bare på banen Tore er en kjernekar. Overfor oss supportere har han vært mer enn real. Han har stilt opp og donert penger til Tifo Trondheim 05 etter cupfinalen i fjor. På lørdag var han dommer i finalen i Kjernens supportercup 2014. Og så topper han det hele med å benytte skadeavbrekket mot Start til å ta rollen som syngende supporter midt i Kjernen.

Respekt. Det finnes nok ikke bedre ord. Tore gjør seg så sinnsykt fortjent til det.

Morten Gamst Pedersen – også skadet – var også med i går, og dro igang sanger ved flere tilfeller. Morten har ikke fått det helt store gjennombruddet i Rosenborg enda, men er proff til fingerspissene, og nå som vi har sluttet å parkere hesten på 16-meteren håper vi å få se ham blomstre og vise sine kvaliteter i den svarte og hvite trøya. Vi vil selvfølgelig at du skal lykkes, Morten. Selv om noen blir frustrerte av og til når det butter imot, så skal du vite det – så lenge du kjemper for drakta, så er du vår mann. At du stiller opp i Kjernen sammen med kapteinen gjør ikke ting noe verre. Og trenger vi en oppmuntring så ser vi bare på klippet av målet ditt i den forblåste fiskerlandsbyen. Da blir mye bra igjen.

Dette skal ikke bli noen lang avhandling. Vi vil bare takke dere, gutta. Dere pleier å takke oss for støtten etter kampen. Da skulle det bare mangle at vi gjør det samme. Så får dere ikke ta det som noen klage på deres innsats på tribunen at vi heller gjerne ser dere på banen fremover!