Pliktløp

Vær så god, neste! Det er vel det vi kan si om cupens første runde. Veni vidi vici.

Kampens høydepunkt for de tilreisende var stort sett en ny bane på banehopperlista, i tillegg til at man fikk bevise at man mener det man synger i den gamle Kjernen-klassikeren “Sjøl om det regne, blæs, og snør, følge vi Troillan te vi dør”.

For man kan ikke akkurat si at Vuku fikk vist seg fra sin peneste side. Ikke at vi veit om de har en, men det får vi da anta. “Seier i skitkamp i skitvær” melder RBKweb, vi får velge å kalle det en fresk og passende beskrivelse.

Så skal ikke vi henge oss så alt for mye mer opp i kampen. Vi vant og det var det viktigste, i tillegg så kan vi vel knapt kalle laget som stilte for noe annet enn et noe styrket RBK2. Det er fint at de i skorpa til A-laget får litt førstelagstrening, dog mot en lavere motstand enn de møter til daglig, men en festkamp kan vi vel knapt kalle det. Vi hadde kanskje håpt på en liten boost for selvtilliten etter en sur avslutning mot Godset sist, men vi får satse på at det å hvile førstelagsspillere har gjort samme susen slik at vi stiller sterkt mot Viking i helga. Det er i alle fall godt å se at treneren mener det samme om intensiteten i kampen, så vi får tro at man har kontroll på sakene.

Så takk for kampen, Vuku. 1 runde unnagjort, 6 igjen.