Pause

Hansken var kastet på forhånd. Som så ofte før i år skulle vi møte en av utfordrerne til topp-plasseringen, og vi fikk høre at vi egentlig ikke er så gode, at vi har vært effektive (som nå tydeligvis er blitt negativt), og at det er de andre som EGENTLIG er gode.

Klart, man kan aldri være fornøyd når kampene vi taper poeng i er mot kjedelige busslag som Tromsø, Mjøndalen og Strømsgodset. Men alle andre vi har møtt så langt har vi faktisk slått. Tre lag står igjen før vi har møtt alle – Glimt, Sarpsborg og Kjøpesmurf ASA. Bare husk at RBK tradisjonelt er best på høsten. Det betyr ikke gull på autopilot, men alt tyder på at det kan være moro å elske Rosenborg fremover!

Kjetil Rekdal var sjokkerende ydmyk både før og etter denne kampen, mens en gruppering barnehagesupportere for hjemmelaget desperat forsøkte å hisse opp stemningen på forhånd med et innlegg som bare var litt trist på deres vegne. Vi kunne selvfølgelig ha svart med samme mynt, men påberoper oss å ha nok skamvett til å legge lista LITT høyere. Godt å se at også flere av Oslo-lagets egne supportere på nettet innrømmer at de skjemmes av denslags.

Kampen i dag utviklet seg til en nydelig affære. Vi dominerte 1. omgang, og startet 2. med to flotte Helland-mål. Hjemmelagets supportere fokuserte tradisjonen tro på dommeren, som opptil flere ganger i kampen tillot dueller å finne sted. Tenk det.

Til slutt ble det beste laget belønnet med 3 poeng, sommer, og feiring med tilreisende supporterne. Det sies at dette kan ha vært siste gang vi spilte seriekamp på Ullevaal Stadion på lenge. Det kan ikke være noen tvil om at vi eide den i dag.

Nå er det lenge til neste kamp. Synd, er jo moro dette her!