En kamp av gangen

Det er vanskelig å oppsummere bortekampen mot Steaua, uka eller for den saks skyld hele sesongen, uten å miste dybdesynet, perspektivet og alt som er. Årets Rosenborg-lag gir oss magiske opplevelser på rullebånd og gjør oss i Kjernen nærmest i overkant priviligerte på resultater.

Da er det så godt å ta seg selv i armen og si at ingenting er avgjort.

Vi kan slå oss selv på brystet med vår tiende strake Europacup-kamp uten tap. Hvem skulle trodd det etter at forgjengeren til Kåre snakket om hester og sjansestatistikk mot et lag på 7. plass i irsk liga? Vi kan slå oss selv på brystet med en ny fantastisk bortekamp – faktisk vår niende strake uten tap. Ikke engang forgjengeren ødela den. Vi glimtet til med en sterk 3-0-seier på bortebane og et meget gunstig utgangspunkt før returkampen om en uke. Vi er i semifinalen i køppen. Vi leder serien med åtte poeng.

Men ingenting er avgjort.

Ingenting.

Taper vi 1-4 – og det har skjedd større mirakler før – om ei uke er vi ute. Ett sekunds dumhet kan føre til straffespark og rødt kort i denne sporten. Alt kan skje. Det skal ikke skje og hvis det ikke gjør det engang – vil vi være fornøyd om vi taper semifinalen mot Stabæk og ender på null poeng i gruppespillet?

Per dags dato kan vi klare alt. Vi er 90 minutter fra gruppespill i Europa, vi er én kamp fra cupfinalen og det ser meget lyst ut for seriegull selv om det kommer noen ekle kamper i september. Men vi skal fremdeles kjøre på å gjøre vår del av jobben til alt er gjort.

Før landslagspausen har vi Mjøndalen og Tromsø. Et lag som nylig vant sin første kamp siden de slo oss 13. mai og et lag som nylig sparket treneren. Det skal være seks poeng. Men i vår tok vi ett. Med andre ord er det bare å fylle Lerkendal også mot Mjøndalen. Og Steua selvsagt. Det blir gøy. Og ta gjerne turen til Tromsø også, der har vi slitt før.

Ledelsen vår skal ikke krympe på disse to kampene og vi skal ikke drite oss ut i Europa. Kjøp billett og fyll feltet mot Mjøndalen på søndag.