Norges nummer én

Trondheim og Bergen er de to soleklart største byene i Norge, hvor man kan finne spor av fotballinteresse. Vi har historisk hatt vesentlig større suksess – de blir som regel seriemester i april, imens vi gjerne tar det rundt oktober/november. Og selv om det er andre klubber vi har et mer anstrengt forhold til, er det ingen tvil om at Rosenborg og Brann er blant de største rivalene i norsk fotball. Målrike kamper, temperatur og stemning. Og på søndag er vi vertskap for et av norsk fotballs store oppgjør nok en gang.

Morsomt nok er det dagen etter at Norges såkalt største derby finner sted. Noen som tror den kampen skaper så mye som halvparten av interessen sammenlignet med vår kamp? Her i Trondheim skal vi i alle fall hjelpe til med å skape vonde minner for bortelaget og deres supportere.

Alle er med på premisset. Brann er ubeseiret, vi har slitt litt med å få det til å flyte. Heldigvis har pila så smått begynt å peke oppover, og med seier på søndag vil vi igjen trone øverst på tabellen. Det er for tidlig å snakke om seriefinale, all den tid serien ikke er halvspilt engang, men i eliteseriesammenheng er dette muligens det største oppgjøret vi får på hjemmebane i år. Det er nå engang sånn at Rosenborg er den eneste klubben som ikke får det mest attraktive laget i ligaen på besøk som bortelag, så vi får nøye oss med noen breiale rødtrøyer.

Pål André Helland la ut en oppfordring til oss. Han ønsker seg brutal stemning på søndag på grunn av energien det gir laget. Og det skal vi selvfølgelig gi dem. Alle møter i hvit overdel, og alle synger av full hals. En vegg av lyd. Lerkendal på sitt beste er en opplevelse i seg selv, som driver gutta våre fremover, som tenner gnisten om tvilen skulle melde seg, som gir de fandenivoldskheten til å krige og spurte og ikke gi seg på tørre møkka. Kan du tenke deg hvordan det er når over 21 tusen villmenn på tribunen bærer deg frem? Du får vinger, du får trua på at du kan klare hva som helst! Men som publikummer kan du da ikke gjemme deg bort, være litt beskjeden og håpe at noen andre tar ansvar.

På søndag er det ikke plass til stemningsturister. Syng med! Vi lover deg at det finnes ikke EN på tribunen som bryr seg om du har god sangstemme, eller om du klarer å legge deg i riktig toneleie. Så lenge du kauker av full kraft blir sluttresultatet fantastisk. Rosenborg girer opp for å matche stemningen, og opplevelsen blir mye bedre. Ja, kanskje du er litt hes ut i neste uke en gang, men adrenalinkicket du får er mer enn nok til å veie opp for dette! Ta i! For deg selv og klubben du elsker!

Og kjære Brann-supportere som ble fornærmet av Pål Andrés ord om at dere tror dere er best i Norge – ta det med ro. Det var en melding til egne supportere for å fyre litt. Sett dere på gulltoget, slapp av med en gull-pils og vær velkommen til et solbadet Lerkendal. Fortell dere selv at premieskapet vårt er mer dommerkorrupsjon enn sportslig prestasjon, og at det er vi som er den store stygge ulven som har tjent oss litt penger på storhet over tid, istedenfor å systematisk skusle bort investorkroner slik som dere ekte klubber. Hva dere enn trenger å gjøre, for å leve med at det aldri innen levetiden til noen av oss vil skje at Brann kommer i nærheten av Rosenborgs størrelse og historie. Dere kan godt prøve å fremstille oss som bekymret. Det er så søtt så.

Nyt det så lenge det varer, for på søndag kveld har vi bevist at vi er hele Norges nummer én. Igjen.