Mangel på motstand

«Det er mye igjen av sesongen». «Vi har møtt svak motstand». «Motstanderne har gjort det enkelt for oss». «Vi har ennå ikke møtt de beste lagene». Ja da, ja da!

Mens vi trøndere går rundt og smiler og kjøper billetter til kampen på lørdag, bruker resten av fotball-Norge tida si på å understreke hvor lett motstand Rosenborg har møtt til nå. At andre er rævva, kan da ikke vi noe for, tenker vi.

Men vi tenker også at det finnes et alternativ til å gruse lett motstand. Vi kunne ha gjort alt i vår makt for å øke selvtilliten til svake motstandere. Vi kunne ha spilt dem gode. Ja, vi har faktisk fire års erfaring med akkurat det.

For det er jo ikke slik at mangel på edelt metall og middels prestasjoner de siste årene har vært motstandernes fortjeneste. De har vært akkurat like gode, og akkurat like rævva, de siste årene også. Nei, det har vi klart helt på egen hånd.

Der det å stå høyt tidligere ble kombinert med null press på ballfører, er det nå ikke fred å få for en stakkars motstander med ball. Der vi før skulle trygge en ettmålsledelse, skal vi nå skåre flere mål. Der vi før angrep i balanse, må svake motstandere nå oppleve å være i undertall i egen sekstenmeter.

Angrepsspillet vi har vist i serieåpningen har helt sikkert hatt positiv effekt på nyreopererte trenerlegenders rekonvalesens. Derfra meldes det at det bare er tull at man lærer av å tape. Det er når man vinner man lærer mest. Det må være litt av en læringskurve på treningsfeltet utafor Brakka nå.

Nei, vi nekter plent å se det negative i at vi endelig hamler opp med svakere motstand. Endelig, sier vi!