Tider: Før, nå og kommende

Aldri så galt at det ikke er godt for noe har det blitt sagt. Vel, om det vi driver med på banen om dagen er godt for noe er vanskelig å se, men vi har vært ute en vinterdag før vi (blant annet en gang vi hadde Real Madrid på besøk) og den gangen motbeviste vi dét ordtaket som best vi kunne. Og kunne, så faen kunne vi!

Men det var riktignok før. En annen ting som skjedde før en gang var 2005. Ut av den sesongen kom «Trist som faen» – ingen gladsak men en merkesak i klubbens nyere historie i alle tilfeller. Twitteriatet har allerede foreslått en oppfølger inneværende sesong. Vi håper vi slipper; vi kan snu det her fortsatt. Altså husker vi krevende dager før, vi visste de ville komme igjen, og uten å påstå at vi er spåhen så kommer de garantert igjen.

Men det aller, aller viktigste for oss er nåtiden. Det er det som skjer nå som betyr noe nå. Det er det vi lever for; vi har ikke gleda oss gjennom vinteren for å se tversoverpasninger, tilbakespill og 0 på scoringstavla. Vi har gleda oss til det Rosenborg har solgt oss; artig og angrepsvillig fotball, underholdning, godfølelsen og grunnlag for å gå med hodet høyt hevet som landets desidert beste fotballag. Det er dessverre ikke det vi ser nå.

Og der ligger nøkkelen. For selv om det ikke er det vi ser nå, så ser vi det allikevel. Vi reiser til Rørvik og Molde og ser kamper, vi kjøper sesongkort og ser kamper, vi kauker og synger og hoier og heier det vi kan hver jævla uke for at vi skal bli best i landet, mens vi ser kamper. Vi skal knuse disse moldenserne, bergenserne og hvem det måtte være og vi er der både når det skjer igjen OG på veien dit. Det er derfor vi er Kjernen. Vi har ett formål: Å støtte laget. Innunder dette har vi nedfelt at vi skal være en konstruktiv og kritisk diskusjons- og samarbeidspartner, og det er det vi er – og gjør – i gode og vonde dager til døden skiller oss ad, dele gleder og sorger og stå ved hverandres side livet ut.

Men vi har lov til å være uenige. Med styret, med administrasjon, med media, og hverandre. Kjernen er for alle, det vi deler er kjærligheten til klubben – ikke fasitsvaret på hvordan klubben skal drives -men vi deler ulike meninger om dette. Sammen gjør det oss til en partner som klubben hører på. Klubbens ve og vel handler om mer enn om man er for eller imot Kåre, Koteng, Bjørnebye eller hvem eller hva det måtte være. Og det handler om at enighet i en ting ikke nødvendigvis er lik enighet i en annen. Styret i Kjernen har sett det vi har sett og er enige i sparkingen av Kåre på grunn av manglende utvikling. Det betyr ikke nødvendigvis at vi er enige i at Horneland var rett mann til å erstatte han. Det betyr ikke at vi er enige i prosessen rundt sparkingen eller håndteringen etterpå. Det betyr at vi har mange spørsmål, vi som mange andre, om prosessen i etterkant, om styrets involvering, om sportslig ledelses arbeid, og så videre. Og som klubben er også vi i Kjernen medlemsstyrt. Er du medlem med meninger så del dem med oss. For er du medlem i Kjernen så deler vi kjærligheten til klubben, og det er det eneste vi egentlig trenger å dele. Utover det er alt lov i krig og kjærlighet.

Og der alt er lov er ingen fredet. Frontlinja i angrepet, bokstavelig og metaforisk, er spillerne våre. Hva er det egentlig som har skjedd her gjennom vinteren? Hvor er viljen, evnen til å ikke minst prøve slik at det faktisk SER UT som vi prøver? Det hadde hjulpet oss oppe på Øvre Øst mye å bare se litt vilje. Så kan vi sammen ta det derfra. Dere har vunnet på både gode og dårlige dager før og at denne evnen barer skal forvitre mellom to sesonger har vi vanskelig for å skjønne at kan skje. Men det har tydeligvis gjort det. Bak denne gjengen står det trenere og ledere på flere nivå, og sammen burde alle gå i seg selv og ta seg sammen for nå, AKKURAT NÅ er tiden for å gi absolutt alt det du har. Pluss litt til.

For det er det vi gjør. I går, i dag, i morgen. Vi gir absolutt alt, ALT, av kjærlighet til klubben. Selv om det regner, blåser og snør – samtidig fra alle retninger – så overskygger kjærligheten til klubben det meste. Vi har hatt mange solskinnsdager men vi har kommet oss gjennom vinterdagene også med hodet hevet. Og vi kommer på kamp vi. Vi på Øvre Øst skal bidra med det vi kan best; verbal og visuell støtte på kamp. Vi kommer, igjen og igjen. Men i dagene mellom kampene så har vi meninger. Det vil vi fortsette med.