Pause

Det var et mørbanket Rosenborg som krabbet, nesten dro seg mot VM-pausen, med åpne sår og traumer i alle retninger. Så, to kamper før slutt reiste laget seg og spurtet inn med full pott. Nå er endelig alt vel, og vi bortskjemte supportere har endelig ingenting å klage på!

Vi skulle selvfølgelig ønske det var sant. Vi vil jo innerst inne helst ikke ha noe imot de som representerer det eneste i verden som kommer opp mot kjerring og unger i kategorien bunnløs kjærlighet – representantene for klubben i vårt hjerte. Vi vil at de skal være glade og feire at alt er perfekt, og at vi skal være glade og feire med dem. Det er da verden er best. På den andre siden – kanskje de vil høre mer på oss når vi uttaler oss i en periode hvor det har gått bra?

For vi er selvfølgelig fornøyd med seks poeng på de to siste kampene før ferien. Dere må ikke tro noe annet. Uansett hva vi mener om det som foregår på brakka, så er eksistensgrunnlaget vårt det som skjer på banen. Vi vil alltid at Rosenborg skal vinne, og det er klart vi er glade når de får det til. Dere mange kritiske supportere av andre lag – hvis dere tror noe annet, reflekterer nok det dessverre kun deres egne komplekser overfor et lag som historisk sett har hatt mer suksess enn deres eget.

Men kritiske er vi stadig. Det er nemlig ikke sånn at poeng er alt som betyr noe. Klart vi jubler når Riku Riski ender opp med 4 målpoeng mot Start. Det forandrer ikke på det faktum at vi ble herjet med i store deler av kampen, og at det fort kunne stått 5-1 til hjemmelaget med noen millimeter i forskjell på en del touch. Vi elsker alltid å slå Lillestrøm, selvfølgelig, men vi må innse at dette tross alt ikke var noen Ranheim-kamp; Det kan ikke være noen målestokk å slå et lag som spiller på den måten.

Hva er vi misfornøyde med NÅ da? Man kan tross alt ikke få mer enn 3 poeng for en kamp i den norske kokosligaen – er det virkelig sant? Er vi så sutrete og bortskjemte at det ER umulig å tilfredsstille oss?

Kanskje.

Men vi mener likevel at det er masse som ikke er bra i klubben vår, som vi er nødt til å ta tak i, og det fort. Vi håper dere kan forstå at dette ikke bare er surmaget, fotballbitter respons på et tap. Vi skriver dette tross alt etter den beste perioden vi har sett i årets sesong.

La oss starte med Stefan Strandberg – en spiller og en sak som det er nesten helt umulig å forholde seg til for oss som ikke har tilgang på annet enn det som står i media. Det er ord mot ord, og vi vet ikke hvem vi skal tro på. Hvis begge parter er sitert korrekt, er det minst en av dem som lyver, helt eller delvis. Stefan, vi har satt pris på vinnerviljen du har vist med drakta på. Skulle noe av det klubben ha hevdet om deg vise seg å være sant, kan du sikkert tenke deg til hva vi vil mene om det. Det som uansett sjokkerer mest her, er personalbehandlingen klubben står for, og måten en slik situasjon håndteres. Uten å gå mer i detalj akkurat nå så er det flere av våre øverste ledere som har mye å skamme seg for her. Dette er uverdig for den profesjonelle storklubben vi har ambisjoner om å være!

Nestemann er Perry. Han har vært så glad og lettet i de siste intervjuene at han nesten har glemt alt tåkepratet om hester. Det forandrer dessverre ikke vårt ankepunkt mot deg, Per Joar. Etter ett og et halvt år i sjefsstolen peker kurven feil vei når det gjelder struktur, spillestil og offensiv samhandling. Du føler deg kanskje med rette urettferdig behandlet, bakbundet av et ille definert prosjekt om røtter, men virkeligheten fra vårt perspektiv er nådeløs: Du får det ikke til å fungere.

At ting ikke går på skinner er selvfølgelig ikke utelukkende Perry sin skyld. Joda, vi forsøker å være høflige her, og presentere vårt synspunkt på en saklig og nøktern måte. Dersom noen skulle føle at dette blir for ullent, udefinert og vagt, så kan vi gjerne komme med konkrete punkter som begrunner at vi foretrekker Rosenborg uten Perry i fremtiden. Det er likevel viktig å gjenta at ny trener alene ikke vil være nok for å rette opp skuta.

Erik Hoftun må gå. Vi kan ikke få sagt det nok. Ingen kan se på hans prestasjoner som sportslig leder og påstå at han kommer ut i pluss. Han har gjort noen positive ting, signert noen bra spillere, men summen av hans virke er katastrofalt for klubben. Du vet vi elsket deg som spiller, Erik. Du var en midtstopper i verdensklasse, og en nøkkelfaktor for vår suksess her hjemme og i Europa. Litt glad i å holde, selvfølgelig, men alltid til å stole på. Det er vondt å se på at du nå fortsetter å holde – og nekter å gi slipp på – en jobb du ikke mestrer. Jo fortere du trer til side for klubbens beste, jo fortere kan vi gå tilbake til å huske, feire og elske stopperkjempen Erik Hoftun.

Hvis Ivar Koteng skal bli husket som styrelederen som fikk Rosenborg på rett kjøl igjen, er tiden kommet for å rydde opp. Fokuser på klubbens beste, ikke følelsesmessige utbrudd som ikke passer seg. Vi blir anklaget for det siste stadig vekk, og vi får ikke betalt for det engang.