Masse – null

Fotballåret har startet bra for oss, særlig der det teller – i serie og cup. I kveld kom vi oss forbi første hinder i norgesmesterskapet ved å slå Buvik borte. 11-0 sto det til slutt. Elleve til oss, null til dem. Det er digg. Vi slo ikke rekorden fra tilsvarende oppgjør for et tiår siden, men pytt pytt. 11-0 riktig vei er godkjent nesten uansett motstander.I serien har vi også åpnet helt greit. Joda, vi skulle gjerne holdt nullen de siste 7 minuttene eller deromkring sist, men alt går ikke vår vei. Allikevel, vi har ti poeng. Andre har null. Ti til oss, null til dem. Det er deilig. Det varer aldri, men 4 serieomganger med null poeng til arvefienden er deilig som sol og sommer.

Javel, så synes du vi er smålige som ønsker moldenserne alt vondt. Du synes vi burde fokusere på eget lag og ikke mobbe andre. Kanskje sitte på familietribunen og rope «Heia!» og klappe høflig når motstanderne tar et kvalitetsinnkast. Vel, der er ikke vi. Joda, kjærligheten til Rosenborg går foran alt. Selvfølgelig. Det sier seg selv. Men hver fotballkamp er ikke en ny start med blanke ark. Fotball er også historie, rivaler, vondt blod. Vi har mange gode grunner fra fotballfortiden for å hate dette laget. Noe annet ville faktisk ha vært historieløst.

Selvfølgelig tror ingen av oss at de kommer til å tape 30 kamper og rykke ned. Vi bare gleder oss over den motgangen de opplever. At det faller sammen i tid med vår egen medgang er bare en lykkelig tilfeldighet.

Så vil vi gjerne bare hilse til Davy en tur. Neida, vi skal ikke gni inn 4-0 noe mer nå. Den kampen har sikkert alene sørget for overskudd for Coca Cola Norge i 2013. Vi vil bare poengtere noe. Husker du alt bråket rundt ansettelsen av Perry? Husker du at du satt på TV og forsøkte å latterliggjøre oss fordi vi mente noe om klubben vår? Nå snakker vi ikke om bannere og den slags som skjedde i privat regi helt uavhengig av oss. Vi snakker om at vi var skeptiske til prosessen i klubben, måten man gikk frem for å finne riktig trener. Du satt på TV i kjent stil og presset ut avfall om at vi måtte våkne fra drømmeland og ikke tro at storhetstiden vår ville komme tilbake og at vi fortsatt hadde vår unike posisjon i norsk fotball.

Vel, Davy, vi har aldri tenkt sånn. Vi er fotballsupportere, for all del, men vi er ikke dummere enn at vi skjønner at vi ikke kan vinne hver kamp hvert år. Selvfølgelig ønsker vi å vinne alt, men sånn går det ikke. Vårt poeng var at vi (den gang som nå) hadde en spillerstall med et potensiale som vi ikke fikk ut, og vi ønsket oss en trener som kunne levere resultater i tråd med de ressursene klubben har til rådighet. Du synes vi ikke hadde noe å klage på.

Du har sannsynligvis tilgang til litt av hvert gjennom jobben din, Davy. Prøv å sett på opptaket av hjemmekampen vår mot Fredrikstad (som senere rykket ned) fra i fjor høst, og sammenligne f.eks. med våre kamper mot Brann eller Sogndal i år. Joda, det har kommet inn noen nye spillere, men noen har vi også mistet. Klarer du å se noen forskjell? Klarer du å pakke hjernen din rundt konseptet om hva vi har etterlyst?

Ja, vi var skeptiske til Perry. Tror du eller noen andre virkelig at NOE ville gjøre oss lykkeligere enn at han har dundrende suksess i klubben når han først fikk jobben?

Der har du forskjellen på deg og oss, Davy. Vi setter klubben vår først, alltid, uansett. Du presser ut avføring som ligner på sensasjonelle overskrifter i et forsøk på å holde deg selv relevant.