Status

Litt grovt regnet er vi halvveis i fotballsesongen 2014. Rosenborg ligger på en 4. plass i Tippeligaen når 13 av 30 runder er spilt, er ute av norgesmesterskapet, og skal straks igang med forsøket på å kvalifisere seg til Europaligaen. Etter en vårsesong preget av slit for oss med hjertet i RBK, er det på tide å tenke litt på hva som venter oss i tiden som kommer.

Det er ingen hemmelighet at en del av oss supportere har vært kritiske til utviklingen i klubben. Dette var på vei til å eksplodere helt før vi fikk karret oss til 6 poeng i de to siste kampene i serien før pausen. Det er likevel ingen grunn til å friskmelde noe som helst!

I serien ligger vi 7 poeng bak serieleder Molde. Dere vet ikke hvor mye det svir å måtte innrømme dette, men vi ser ikke at vi skal klare å snu dette samtidig som de snubler nok til at RBK igjen står på toppen ved sesongslutt. For å gjøre vondt verre ble vi i år nødt til å innse dette før en tredjedel av serien var spilt. Er det riktig å kreve seriegull hvert eneste år? Nei, selvfølgelig ikke. Men hvis dette er akseptabelt innenfor klubben ambisjonsnivå, så er det noe som er skrekkelig feil et sted. Perry kan påstå så mye han vil at vi spilte bra i Drammen og at vi hadde fortjent bedre i mange av kampene, men sannheten er der for alle med åpne øyne: Vi har hatt griseflaks som har stukket av med en del av de poengene vi har i år! Det har vært snakk om flere ran, og vi kunne lett brukt fryktelig upassende metaforer for hvordan andre lag har herjet med Rosenborg, ikke minst på Lerkendal, fortet, vår hjemmebane der andre lag skal møte opp med frykt og respekt i blikket, og dra hjem igjen med null poeng og traumer for livet! Vi har ikke hatt noe som helst å stille opp med, laget fremstår som helt usammenhengende og totalt blottet for plan og spillestil!

Vis oss en leder i klubben som kan se på spillet i de første 13 kampene av Tippeligaen 2014 og si at dette er verdig den arven klubben forvalter, så skal vi vise dere en leder som enten lyver, eller som er så grenseløst inkompetent at han burde vært kjeppjaget fra Brakka!

Sportslig ledelse er fornøyd med å bortforklare sportslige nedturer som tilfeldigheter og uflaks. Styret føler presset og har utvist stor handlingslammelse ved å kun komme med en tiltaksliste som skal utføres av de samme folkene som fikk oss inn i uføret. Spillere som viser misnøye blir straffet nådeløst mens det lyves om årsaken til at de ikke spiller til offentligheten. Ledelsen for klubben angriper en av sine egne spillere på direkten på TV og må i ettertid angre hardt for å ha et håp om å få solgt spilleren for noe mer enn knapper og glansbilder. Hvis man delte ut antall poeng og delte det på penger brukt på laget, hadde vi ligget an til nedrykk. Ser vi et nytt «Terningkast 6» i horisonten?

I Norgesmesterskapet i fotball 2014 har Rosenborg for lengst gjort sitt. Etter å ha blitt ydmyket i finalen i fjor, holdt vi oss i år til vårt eget nærområde. Mot Orkla vant vi til slutt 3-0 etter en oppvisning i offensiv fotball – fra et lag i 3. divisjon! Så fikk vi høre at 10-0 er bra uansett hvilket nivå motstanderen hører til på, mot Kolstad fra samme divisjon. Eventyret var så over når vi møtte overmakten i form av Ranheim fra 1. divisjon. Vi ledet 2-0 til pause, og tapte fortjent etter at Ranheim taklet ekstraomganger vesentlig bedre. Joda, ballen er rund, cup er cup. Kanskje er det sånn at det passet bra at tapet kom for en samarbeidspartner, en lokal klubb, et lag vi ikke har noe historisk fiendskap til, så slapp sportslig ledelse å svare i noen særlig grad for elendigheten. At deres prestasjoner rettferdiggjør at folk møter opp på Brakka med fakler og høygafler, tjære og fjær er ikke så viktig så lenge vi kan skape illusjonen om at hvis vi bare kommer oss opp på hesten igjen, så blir alt bra!

Kvalifiseringen for Europa er rett rundt hjørnet, og vi har så vidt duppet tærne uti ved å prøve oss mot AIK. Nok et tap, 4 av de 5 siste på Lerkendal nå. Joda, det har vært ferie, og spillerne er kanskje litt rustne på samhandling og angrepsmønster. Dere får tilgi oss at vi grøsser og husker St. Johnstone fra i fjor. Kampene skal tross alt spilles først.

Oppsummert resultatmessig har 2014 så langt vært en begredelig affære. Spillemessig har det vært nærmere en katastrofe.

Hvis vi så ser på situasjonen i klubben, så er det kanskje tegn på at det letter litt og blir bedre?

Fjorårets toppscorer John Chibuike – sannsynligvis tippeligaens mest komplette spiller, ferdighetsmessig – startet nylig på benken for RBK2. Stefan Strandberg ble hetset på direkten av trener og styreleder, som så ble nødt til å moderere seg i ettertid når det gikk opp for dem at de er avhengige av å få solgt ham. Spillere nekter å forlenge kontrakten på grunn av misnøye med sportslig ledelse. Vi står ovenfor et overgangsvindu der vi kan miste store deler av stallen som er på utgående kontrakter og ikke ser noen hensikt i å endre på det – og vi har ikke råd til å erstatte dem med riktig kvalitet fordi pengebingen vår for lengst er tømt av en sportslig ledelse som aldri har vært kvalifisert for den jobben de har.

Vi har mistet tilliten til trenerne, vi har mistet tilliten til sportslig ledelse, og vi er på vei til å miste siste rest av tillit til at styret har innsikt, handlingskraft og vilje til å gjøre jobben sin. Klubben vår – en gang en suveren ener i Norge – drives i grøfta av en gjeng som ikke forstår hva godfoten handler om. I midten sitter Erik Hoftun og sørger for at det er økonomisk uforsvarlig å kvitte seg med ham eller noen av kompisene hans.

Klubben går foran alle. Ingen går foran klubben. Når klubben ledes av mennesker som setter sin egen stilling og status over klubbens beste, må noe skje. Skaff deg stemmerett i Rosenborg Ballklub og si ifra at nok er nok! Vi skal selvfølgelig støtte laget. Men vi kan ikke støtte de som ødelegger klubben.