Heia Rosenborg!

Ajaj, det var en innholdsrik uke får man si. Vi har fått et par dager på å fordøye alle nye inntrykk nå, så vi forsøker oss på noen betraktninger. Hadde noen sagt til oss forrige onsdag, dagen før hjemmekampen mot Sligo, at «denne kampen taper vi, men redder oss inn litt ved et selvmål på slutten. Deretter kjører vi ren forsvarskamp mot Sogndal, får en heldig seier, etterfulgt av at Perry får sparken. Så til bortekampen mot Sligo kommer vi til å stille med Kåre Ingebrigtsen som hovedtrener med Hoftun og Dorsin som assistenter, og Søderlund kommer til å stå i media og føle seg sikker på å vinne med 3-4 mål». Hadde noen sagt akkurat det, så hadde vi nok kanskje ikke satt penger på det. Men her står vi altså, rett etter at vi har sett det selvsikre intervjuet med Søderlund, og lurer på hva i all verden var det egentlig som skjedde.

 Vi vet ikke helt hvor vi skal begynne hen. Det er fristende å komme med “hva var det vi sa!”, men det bør vi kanskje holde oss for gode til. Selv om vi altså har sagt det. Tydelig. Mange ganger. Til og med i forkant.

Men man diskuterer ikke fag med tannlegen sin, og så videre, så vi får heller se litt på hva ulike fagpersoner har sagt siste uken. Og det er litt morsomt, det må vi få lov til å si. Det som tidligere har blitt omtalt som mobbing, sutring, bortskjemte trøndere, medgangsupportere, ignorante supportere uten peiling et cetera. Vel, det som fortsatt omtales som disse tingene, i alle fall til en viss grad, hvis de kommer fra feil kant. Disse tingene har begynt å strømme ut fra alle kanter. De kommer fra eksperter i VG, TV2, NRK og gud vet hva. De kommer fra mannen i gata, fra tidligere RBK-ere, ja det kommer sågar fra Perry selv. Plutselig var det populært å peke på manglende prosesser, uklare rollefordelinger, skusling av ressurser og mangelfull menneskebehandling i klubben vår. Man kan spørre seg om de som har kritisert supporterkritikken tidligere egentlig har satt seg inn i den.

Men dem om det. Vi er ikke ute etter noen ære, det har vi aldri vært. Vi overlater til forståsegpåerne å snu kappa etter vinden. Det er vi faktisk tydelig på, at det er kun en ting vi ønsker, og det har det alltid vært. Vi ønsker alt godt for Rosenborg. Og det har  vi begynt å få mer troa på igjen de siste dagene. Og det føles jævla godt!

Det har ikke vært godt å skrive kritiske artikler. Det har ikke vært godt å snu bannere opp ned. Det har ikke vært godt å gå på kamp med en uggen følelse. Det har ikke vært godt å synge negative rop. Det har ikke vært godt å kritisere enkeltpersoner som vi, tro det eller ei, alltid har visst at ønsket å gjøre en best mulig jobb for Rosenborg. Vi syntes, og synes, bare ikke den jobben de har gjort har samsvart med det beste for klubben. Det har ikke vært godt å holde kjeft for å vise hvordan en Rosenborgkamp hadde blitt hvis vi ble likegyldige.

Men det er nettopp det vi aldri har vært. Nemlig likegyldige. Nettopp derfor har vi gjort disse tingene, fordi vi elsker Rosenborg så høyt at vi har vært bekymret for utviklingen. Og det skal Rosenborg være glade for, for alt for mange andre har faktisk sluttet å bry seg. Det reelle tilskuertallet mot Sogndal er nok knappe halvparten av det offisielle. Og de tingene vi har påpekt er det som sagt mange andre som peker på også nå. Så vet vi heller ikke helt enda hvordan den nye utviklingen blir, og vi skal nok følge med tett på det også. Men akkurat nå er det godt å senke skuldrene, snu bannerne riktig vei og finne frem de positive tankene og ordene.

Så takk, Perry, for alle timene du har lagt ned for klubben vår. Vi er ikke fornøyd med prestasjonene, men vet at det ikke har vært noe galt med intensjonen! Det samme kan vi si om Hoftun sin tid som sportslig leder, selv om vi ikke synes utviklingen i klubben har vært god, så er vi ikke i tvil om at han har hatt med seg hjertet på arbeid. Så er det opp til styret og fortsette det påbegynte arbeidet med å finne en organisering av sportslig avdeling som har de rette folkene og fungerer bedre.

Nå er tiden for å se fremover med et siste håp om at vi kan se den gamle floskelen “stolt fortid, stor fremtid” gå i oppfyllelse. Vi er Rosenborg for faen, vi har ikke tenkt å dø. Vi har ikke tenkt å ryke ut av Europa mot et irsk publag, og vi har i alle fall ikke tenkt å la jævla Molde pisse på oss noen flere ganger. Noensinne. Vi har tenkt å reise oss, og oppfylle spådommen til Søderlund i morra. Vi har tenkt å møte mannsterke på trening på lørdag kl 1415 for å tenne gutta. Vi skal reise til Molde og lage et helvetes liv, rundspille dem og ta med tre poeng hjem. Og så skal vi bare kjøre på videre i tiden fremover. Opp og stå, hær kjæm RBK!

Og Kåre, velkommen hjem!