En karamell til begjær, en akilles til besvær

Endelig er sesongen 2015 i gang. Etter mange meningsløse måneder uten skikkelig fotball var det deilig å børste støvet av stemmebåndene og se, synge, juble og hoppe igjen. Rosenborg lovte fest på banen og leverte så det smalt. Livet er herlig i korte doser av gangen!

Etter en rørende og verdig hyllest av og avskjed med en av tidenes største var det tydelig at RBK ville hedre ham også ved å spille i Ivers’ ånd. Dessverre var vi litt rustne fremover og fikk kun til å sette fem på vettskremte gjester, men sesongen er ung. Vi får opp effektiviteten etterhvert. Det er mange mål som står igjen å score på Lerkendal i år, og vi vet at de aller fleste av dem vil gå vår vei.

Nå er det engang sånn at en av verdens aller dyktigste har uttalt at ingenting blir så fort historie som en fotballkamp. Det er et viktig poeng å huske på, samtidig som det også er veldig deilig å suge litt ekstra på karamellen denne gangen. Man skal glede seg over det som er bra, heter det. Hverdagen kommer fort nok. Det kommer kamper hvor vi ikke scorer fem. Hvor det ikke står rundt 20 000 og jubler. Hvor erkefienden med flere spillere enn publikum klarer å få det til så de slipper å fokusere på mobbing og dommer. De dagene kommer. Da er det viktig med en nydelig karamell å tenke tilbake på.

Allerede førstkommende søndag skal vi møte virkeligheten i form av bortekamp mot Haugesund. En kamp som har vært vanskelig for RBK i mange år. Istedenfor 20.000 i ryggen har vi plutselig et hjemmepublikum som piper og hyler om vi så får verdens klareste innkast. Det blir selvfølgelig ikke lettere av at vi må klare oss uten to av våre viktigste spillere.

Kaptein Tore Reginiussen er en bauta i midtforsvaret vårt. Både Hólmar Örn Eyjólfsson og Stefan Strandberg er selvfølgelig gode fotballspillere de også, så det er lov å håpe at savnet av Tore ikke koster oss for mange poeng. Likevel er kapteinen vår en type som fortjener inderlig å lykkes. Skulle dette være en sesong som fører til gull, så fortjener han å være med for å ta imot. I mellomtiden står plassen din på Øvre Øst klar. Du er en av oss. Men du får ikke ta helt av med jubel, feiring og hopping. Selv om vi liker å ha deg hos oss, foretrekker vi å se deg på banen!

Den andre skaden er heldigvis ikke like langvarig, men en spiller i en form som den Pål André Helland har vært i ønsker man aldri å være foruten. Det herlige med Pål André er at han går ut hardt med kjeften, og så følger han jaggu opp på banen også. Like mye som vi digger ham, plager han motstanderne – både spillere og supportere. Det er til å bli våryr av. Her snakker vi legendepotensiale.

I fraværet av disse to har vi heldigvis fortsatt litt stall igjen, inkludert mye lokal kvalitet. Å se trønderske helter rive motstanderen i fillebiter smaker alltid godt, og det er mye som tyder på at vi har mer i vente. Sør-trønder og fungerende kaptein Mike Jensen tar ansvar og leder oss mot nye triumfer. Fremtiden ser lys ut!

Måtte hver kamp overgå den forrige! Troillan på topp!