Mandag

Mandag. Her skulle det stått et eller annet lurt om hvordan Kovacs er en irriterende kødd, hvor irriterende det er at dommeren lar Godset-spillerne legge seg ned og drøye tid, hvordan en sjansestatistikk på 8-3 viser at vi burde vunnet. Eller et eller annet sånn. Men neida, i dag er det mandag. Så da sier vi det sånn; takk for kampen, Godset! Well played.

Men det er bare fordi det er mandag, og ikke lørdag. Hadde det vært lørdag så hadde det nok stått noe annet. Faen, hadde det stått. For det må vi innrømme, på lørdag var vi klare til fest. Hele dagen gikk vi bare og venta. Eller for å være ærlig, hele uka gikk vi og venta. Innerst inne var vi litt avventende, vi har da lært noe de siste åra. Og vi husker faktisk at til og med i storhetstida så var det ikke slik at vi vant 5-0 i hver kamp. Vi husker at det var slitekamper og rævvafotball. Sure tap, dårlig vær og sene baklengsmål. Det har alltid vært der.

Men selv med denne indre skepsisen på plass så var det ei fantastisk uke. Det var deilig å være Rosenborgsupporter, vi talte ned dagene til neste kamp, billettene ble revet bort og vi hadde fått oppleve artig og angrepsvillig fotball igjen. Vi hadde funnet en kur mot mandag skrev vi for ei uke siden. Vel, nå er det mandag igjen.

Eller. Det er da ikke på samme måten likevel. Ja visst ble det et antiklimaks, etter mobilisering til full stadion, supporterpub med kø ned i trappa til ØØ før åpning, allsang, pyro og full guffe. Så der og da ble vi sure og skuffa. Men det er ikke kuren mot mandag vi trenger, det er kuren mot lørdag. Og vi skulle trengt litt medisin på søndag også, men det er en annen historie. Den kuren mot lørdag finnes dog ikke, er du supporter så blir du automatisk sur av et irriterende poengtap på slutten av kampen, sånn må det bare være.

Nå har vi derimot fått det litt på avstand, så da får vi heller si: Godt jobbet av Godset som fant våre svakheter. Selvfølgelig fantes de også. Nå må vi ikke la det skje igjen. Når det er sagt, så skal vi ikke grave oss ned. Vi åpnet fortsatt kampen med artig, angrepsvillig fotball. Vi skaper fortsatt store sjanser. Vi parkerte ikke bussen med en gang vi fikk 1-0. Så da får vi si med postulatet; ingenting blir så fort historie som en fotballkamp. Neste gang skal vi gjøre det bedre. Heia Rosenborg!