Lykkepiller på lørdag

Det ble tirsdag før vi fikk til å skrive noe om den deilige Lillestrøm-kampen på lørdag. Dere får ha oss unnskyldt, men vi må rekke å restituere mellom kampene.

Og i dag er det jaggu kamp igjen. På en tirsdag. Det skulle ikke vært lov, sier vi. Nei, det er ikke lett å være fotballsupporter bestandig. Men i medgang går ting som kjent mye lettere. Og nå om dagen blir vi jo vartet opp med lykkepiller jevnlig.

For kampen på lørdag var til å bli lykkelig av. Vi blir lykkelige av det angrepsspillet vi blir servert, ihvertfall i første omgang. Det kan vi rett og slett bare ikke få nok av. Vi trøndere har over tid opparbeidet oss toleranse for høye og sterke doser med glitrende angrepsspill. Men vi tar gjerne en overdose om vi får.

Vi blir lykkelige av å slå Lillestrøm. Dette laget som en gang var en sportslig rival, men som nå er et pregløst og sjarmløst lag, med supportere som skjemmer seg ut når de er her.

Og ikke minst blir vi lykkelige av Lillestrøms redsel for å komme til Lerkendal. Den lå tjukt utenpå hele laget. Alle mann i forsvar. Det er sånn det skal være på Lerkendal: De bølgende angrepene på banen og den kompromissløse støtten fra tribunen skal gjøre Lerkendal til et sted motstanderne frykter.

Sammen kan vi oppnå alt.