Forventning – Kjernen

Eksempel

dette går over all forventning
hun har store forventninger til prosjektet
forventningene våre ble ikke oppfylt

Forventningene til Rosenborg Ballklub har tidvis vært store siden vi overkjørte alt fra Skeid til Milan. Noen trenere har kanskje fått for lite tid, mens andre har kjent på presset som engang ble beskrevet som større enn å være statsminister i Norges land.

Men det virker fryktelig lenge siden den gang.

Etter at Kåre Ingebrigtsen gikk har feilvalg etterfulgt feilvalg, og spillere gått ut og kommet inn til store økonomiske tap.

I fjor håpet alle på topp tre og spill i Europa etter to år uten, og det klarte vi jaggu etter en sluttspurt hvor to dansker spilte en viktig rolle. Vi stabiliserte skuta og sluttet å ta inn vann. Trodde vi.

Likevel: Foran årets sesong lo vi litt av at VG tippet oss som gullfavoritt, og tenkte at det høres nok littvel voldsomt ut.

Langt viktigere for oss supportere enn gull eller sølv i år, er det at vi ser utvikling og at pilen peker riktig vei. Det må være på vei et sted.

Sånn har det nemlig blitt. Forventningene er historisk lave i Trøndelag.

Det er ingen her som snakker om Champions League, eller seriegull. Vi ser at hovedtrener er ute og melder at mange maser om disse forventningene. Det er enkelt å gjennomskue hva han holder på med: Det er lite mer enn et forsøk på å senke forventningene enda mer, som han har gjort igjen og igjen siden han kom. Og som han har gjort i andre klubber.

Vi forventer ikke seriegull, men vi forventer offensiv fotball og offensive hoder. Ikke en trener som er i overlevelsesmodus.

Og som tror det blir lettere å overleve når han kan skylde på spillerne hver gang laget ikke presterer. Oppvarminger, dårlige treningsuker, innstilling, unge spillere, for lite tid til relasjoner, og gudene vet snart.

Dette med å senke forventninger er spesielt hendig slik at man får skjult statistikker som at vi i fjor hadde ballen mindre enn motstanderen, og var et lag som lå nesten på nedrykk når det gjelder antall pasninger per kamp i snitt. I år har det altså gått straka vegen nedover fra dette.

I Rosenborgs vedtekter står det at det skal spilles artig og angrepsvillig fotball. Om vi skal se vekk fra det – og det gjør vi ikke – så skal det iallefall leveres resultater. Nå har vi ingenting, bortsett fra flest gule kort i eliteserien.

Prestasjonene vitner om en total mangel på offensivt spillemønster.

Trenere får dessverre alt for lite ut av spillergruppen vi har. Det er ikke spillerne det skorter på – vi ser ikke at de blir satt i roller hvor de flest mulig antall ganger i løpet av en kamp blir satt i situasjoner hvor de får brukt sine spisskompetanser.

Handlekraft har dessuten holdt oss topp tre i 30 av de siste 35 år. Dette er ikke tiden for å prøve noe nytt i et slags forskningsprosjekt. Dette er Rosenborg. Om enn med historisk lave forventninger fra omgivelsene.

Vi ser at styreleder nevner kontinuitet. Kontinuitet er definert som en utvikling som ikke blir avbrutt. Her finnes det ingen utvikling. Hverken resultat, eller prestasjonsmessig. Premisset for kontinuitet er derfor ikke til stede, og vi vil ikke akseptere en kurs som leder mot nedrykkskamp.

9 poeng på 9 kamper. Samme som Lillestrøm hadde i 2019. Det er nedrykkstempo, og vi forventer derfor at styret handler. Kjetil Rekdal og Geir Frigård bør nå være ferdige som hovedtrenere i RBK.

Begrunnelsen for å gi Rekdal mer tid er imidlertid latterlig dårlig. De har tillit til ham – ikke fordi han har noe på gang, ikke fordi man tror at dette vil snu veldig raskt, ikke fordi han har en fantastisk treårsplan. De har tillit til Rekdal fordi – og med tanke på uttalelsene så langt, utelukkende fordi – tidligere styrer har sparket trenere før. Etter å ha faktisk sparket bare fire trenere på femten år, og den forrige for fem år siden, I tillegg til at argumentet langt fra holder vann med tanke på problemstillingen er det altså også upresist.

Det er nok nå. Vi forventer at klubben straks innfører styrets nye strategi og legger en langsiktig kurs der vi ansetter samme type trener over tid. Dette tankesettet skal ikke brytes med. Artig og angrepsvillig fotball betyr å ta risiko, og å forsøke å skape. Ikke å tilpasse seg motstander foran hver kamp som hovedstrategi.

Vi forventer ikke mye. Bare at Rosenborg forsøker å angripe i et offensivt samhandlingsmønster. Det er noe vi er villige å gi tid.

Ingen betaler for å komme å se på innkast, som mester Eggen selv sa det. Vi avslutter med et tips om Rosenborgs store styrke:

Styret i Kjernen