Rotete fortid, usikker fremtid

Akk ja. Vi lar det gå litt tid mellom oppdateringene våre, og plutselig skjer det tusen ting vi har lyst å kommentere. Ingen skal påstå det er kjedelig å følge med Rosenborg i alle fall. Så hvor skal vi begynne?

Det første først. Vi har vært i Bergen en snartur. Og det er rart med det; for det er jo hele grunnen til at vi bruker tiden vår på det her. Men det er liksom ikke så nøye, ikke denne gangen. Badji er et svin, men tapet svir ikke fullt så mye, for fokuset vårt ligger ikke fullt så mye på nåtiden for øyeblikket. Vi har rettet blikket opp og frem, og langt tilbake på en gang. Som overskriften antyder, så er fokuset på “hva er Rosenborg, og hva vil vi at det skal være i fremtiden?”. Så da får det bare være, noen ganger, at man taper et slag så lenge man vinner krigen. Men vi forventer at gutta på trening tar en titt på det defensive, slik at vi sikrer en e-cupplass inn mot neste sesong. Det bør vi kunne forvente. Og samtidig biter vi oss merke i at det er mulig å skape offensive angrepsmønstre med denne gjengen, selv om enkelte trenere og andre de siste 4 årene har prøvd å overbevise oss om noe annet. Og det på noen få uker. Ser man det.

Og offensive angrepsmønstre, det liker vi. Det er vel på en måte en stor del av svaret på spørsmålet vårt. “Hva er Rosenborg, og hva vil vi at det skal være?” Eller som vi har brukt å kalle det “Stolt fortid, stor fremtid”. Akkurat i dag har vi omdøpt denne litt. For ja visst, vi har da en stolt fortid. Men ettersom tiden har gått, så kan vi vel ikke si det om alt som har skjedd de siste få årene. Og hva kan vi egentlig si om veien videre? Vi sitter i alle fall ikke på fasiten. Disse tingene har også Birger Løfaldli tatt tak i i boken som slapp ned som en bombe i medie-Norge i dag, og samtidig skrev seg inn på ønskelisten til mange av oss.

Vel, bombe og bombe. “Ting har ikke vært på stell i Rosenborg!” “Folk har snakket forbi hverandre!” “Valgene som har blitt tatt har ikke vært de beste for klubben!” Sånn kan vi holde på med å lage sensasjonsoverskrifter hele kvelden, men saken er vel at ingenting er nytt for oss. Tvert i mot har vi snakket om det, skrevet om det, sunget om det, debattert det og malt banner om det til det kjedsommelige. Ingen som følger Rosenborg tett er egentlig overrasket. Men det er godt å se det på trykk, svart på hvitt som vi liker det. Det er oppe i dagen, og synlig for alle hva som er ståa i Rosenborg. Det supporterne har snakket om i årevis, kommer nå også fra hovedpersonene selv. Da kan vi kanskje endelig gå sammen videre? Med klubbens beste i fokus.

Det krever en opprydding, og en strukturert plan, det er det ingen tvil om. Og det krever en klubb som er villig til å være kritisk til seg selv, og ta grep. Styreleder har også frontet dette synet, og det er vi glade for å se. Så håper vi at ord fører til de riktige handlingene. Heia Rosenborg!