Ut av tenårene

I dag er det 20 år siden Kjernen ble stiftet, 29. januar 1996.

For en del av de som ser oss utenfra er nok Kjernen en gjeng med brautende og bråkete ungdommer. Og det var vi vel på mange måter når vi startet også. I dag er andelen mindre og medlemsmassen mer variert, men det kan ingen ta fra oss; vi ønsker fortsatt å bråke og å bli hørt!

Likevel er det faktisk slik at Kjernen som supporterklubb i dag tar steget ut av tenårene og feirer 20 år! Kjernen har blitt voksen.

Her får du vår historie.

1996-1998: To tomme hender

Forløperne
På midten av 90-tallet hadde Rosenborg en offisiell supporterklubb. Den het Rosenborg Supporterklubb, enkelt og greit. Supporterklubben hadde tidvis mange medlemmer fra alle kanter av landet, men gjorde lite ut av seg under kamper. Alternativet for dem som ønsket å stå på kamp og bidra med verbal støtte til laget, het lenge Fragleberget. De sto midt på Store Stå på Lerkendal, og satte opp bussturer til enkelte bortekamper. Fragleberget hadde imidlertid pådratt seg et omdømme preget av fyll og rølp, og en ny og bedre organisert supporterklubb ble stadig mer etterspurt blant medlemmene.

Før sesongen 1996 ble Fragleberget splitta, og en ny supporterklubb tok form. Først under navnet Rosenborgs Harde Kjerne, men ganske snart til bare Kjernen. Det var – på alle måter – en kameratgjeng. Begrenset i omfang, men sprunget ut fra et felles ønske om en supporterklubb der oppofrende og lojal støtte sto i fokus. Og ikke fyll.

Man begynte i det små. RBK hadde nettopp bygd ny sittetribune der Store Stå hadde vært, og den siste resten fra den legendariske ståtribunen ble valgt som tilholdssted under kampene. Asfaltbiten kalte man den, og det var – tja – en bit asfalt. Akkurat nok til å huse hordene av ivrige supportere. Det må ha vært minst tyve stykker. Asfaltbiten ga også navn til Kjernens første fanzine som ble utgitt for første gang i 96. Den holdt det gående i fire år, noe som må sies å være imponerende i en bransje der de fleste gir seg etter to eller tre utgivelser.

Organisering
I juni 97 ble Asfaltbiten bytta ut, og Kjernen fikk nytt tilholdssted på A-feltet ytterst på den gamle sittetribunen. Benkerader istedenfor stolseter gjorde det til en fin tribune å stå på. Påfølgende høst gjorde Kjernen viktige framskritt organisatorisk. For første gang ble det valgt et styre, og arbeidsoppgaver ble fordelt. Hittil hadde man ikke hatt definerte ansvarsoppgaver. Ting ble gjort sammen, av de som hadde tid, i kjelleren hos den som hadde plass.

Bedre organisering og bedre plassering på stadion ga resultater. Kjernen vokste. Ikke eksplosivt, akkurat. Men nye fjes kom stadig til. Og til serieåpninga borte mot Strømsgodset i 98 ble det for første gang satt opp busstur i regi av Kjernen. Tre fulle busser og seier 2-0 til bortelaget ga inspirasjon og giv. For svært mange av de reisende var turen det første møtet med Kjernen. Noen av dem så man aldri igjen. Andre skulle komme til å spille viktige roller i den videre utviklinga av Kjernen.

1998-2000: Villere enn vesten

Offisiell strid
Framgangen til Kjernen ble lagt merke til. Etter å ha vært i dialog med Kjernen i forbindelse med flyttinga til A-feltet, viste også RBK stadig større interesse for den unge supporterklubben. Samtidig ble spørsmålet om hvem som skulle være ballklubbens offisielle supporterklubb brennhett.

Rosenborg Supporterklubb hadde fortsatt denne statusen, og kunne dermed benytte Rosenborgs navn og logo i markedsføringa av seg sjøl. Utvilsomt en fordel i en fase der den største utfordringa var å nå ut til folk. Rosenborg etterlot liten tvil om at de ønsket å forholde seg til én supporterklubb, og argumenterte for samarbeid og sammenslåing. Motsetningene var imidlertid store, og tonen mellom de to supporterklubbene var til tider både bitter og smålig. I første rekke var det spørsmålet om graden av støtte under kamp samt avvikling av borteturer som var ømme tema. Flere møter ble avholdt i regi av Rosenborg før man kom til en slags enighet og oppretta et interimstyre bestående av representanter fra begge leirer. Kjernen var blitt RBKs offisielle supporterklubb, og tok navnet RBK-Kjernen for å markere den nyvunne statusen. Ny logo fikk man også.

Flere bein å stå på
Å være under RBKs vinger gjorde det videre arbeidet lettere. I løpet av 98-sesongen startet RBK-Kjernen med å produsere eget supporterutstyr. At man kunne gjøre bruk av både egen og RBKs logo gjorde dette til en viktig inntektskilde. I tillegg ble det inngått samarbeidsavtale med en pub i Midtbyen som man kunne benytte som møteplass før og etter kamper.

I løpet av 98-sesongen begynte Kjernen også å sette sitt preg på Lerkendal på det visuelle plan. Tifo ble stadig oftere prøvd ut, og de ble stadig bedre. I 1999 var man blitt eksperter. Hjemme mot Vålerengen ble for første gang flere enn bare Kjernen involvert i virksomheten. Hele den nye sittetribunen, nærmere bestemt. Det samme ble forsøkt igjen til Champions League-kampen mot Feyenoord, fortsatt kanskje det mest vellykka tribunearrangementet noen gang på Lerkendal. I 1999 var Kjernen landets ledende supporterklubb på visuelle tribunearrangement.

Nok en gang byttet Kjernen plasser på Lerkendal. I 99 ble G-feltet det nye tilholdsstedet, nederst på enden av Adidas-tribunen. Fortsatt langt ute til sida, altså, men betydelig nærmere banen. Og under tak. Nye plasser ga ny framgang. Igjen. Til de største kampene ble samtlige av de omtrent 300 plassene solgt ut. Det begynte å ligne noe.

Det ble fortsatt satt opp bussturer til bortekamper. Nå også i utlandet. Rosenborgs historiske nedsabling av Borussia Dortmund på bortebane huskes av alle i Kjernen. Mange husker den nesten like mye for bussturen. Tre fulle busser kjørte et døgn hver vei for å se en fotballkamp. Ingen angret etterpå.

Samme år ble også Kjernens medlemsblad «Svart på hvitt» utgitt. To utgaver ble det i debutsesongen, begge veldig informative og saklige. Og tynne. Det var ikke måte på tiltakslyst og initiativ i Kjernen. Problemet var – som i de fleste frivillige organisasjoner – at mye arbeid falt på noen få.

Internett
Kjernen har hatt egne internettsider helt fra dag én, og var med det en av landets første supporterklubber på nett. Internett har alltid vært et satsingsområde for Kjernen, mye fordi man alltid har hatt personer i sentrale verv med data og informasjonsteknologi som fag. Tilgangen på ressurspersoner med dette som spisskompetanse har derfor til alt hell aldri vært et problem for Kjernen.

Internett har spilt en enorm rolle for utviklinga av Kjernen. Ikke bare som en informasjonskanal. Langt viktigere har det vært som et forum for diskusjon. Lenge kjente man Kjernens diskusjonsforum som et av de mest livlige og engasjerte supporterfora på nett. Demokratisk og levende fordi det bød på like muligheter for alle til å delta i diskusjonen. Til alle tider. I starten var det først og fremst «mailinglista» som fylte denne funksjonen. Ingen saker var for små til å diskuteres. Eller for store. Ingenting for saklig, eller usaklig.

Når man leser videre om strid og meningsytringer er det viktig å ha dette i bakhodet. Diskusjoner med høy temperatur og takhøyde har vært en del av kulturen i Kjernen helt fra starten. Å være supporter forplikter. Å leve og ånde for en klubb betyr ikke alltid at man er enig i alt den gjør. Men det betyr at man alltid har en mening.

Det er dette engasjementet Kjernen ble tufta på. Det har vært en pådriver for utviklinga av Kjernen. Og er det fortsatt. Ingen steder har dette kommet tydeligere fram enn på internett.

I dag har Kjernens egne debattfora dødd ut, men engasjementet er fortsatt stort blant våre medlemmer. Særlig kommer dette frem på RBKweb-forumet, som er Norges desidert mest aktive forum for fotballdiskusjon. Her er det ikke bare medlemmer i Kjernen som diskuterer, men det er en glimrende kanal for diskusjon og debatt for alle som bryr seg litt mer enn snittet om Rosenborg. Kjernen som organisasjon har selvsagt tredd inn i den nye tid, og tatt i bruk sosiale medier som en viktig kanal for informasjon og interaksjon med medlemmer.

Pub og problemer 

Helt siden starten har spørsmålet om stampub vist seg vanskelig å løse for Kjernen. Bytting av tilholdssted var en stund en årlig foreteelse, til stor forlystelse for landets øvrige supporterklubber. Det sa kanskje litt om Kjernen, men antakelig mest om utelivsbransjen i Trondheim. Det meste har vært kortliva.

Kjernens første stampub var «Bajazzo» i Søndre gate. Det forble stampuben til et stykke ut i den påfølgende sesongen. Man følte seg nedprioritert til fordel for stedets mange gjester med engelske favorittlag, og i 1999 ble derfor «På G» i Fjordgata den nye stampuben. «På G» var et ungt konsept, og således mye enklere for Kjernen å sette sitt preg på. Det var to etasjer, hvor Kjernen sto fritt til å dekorere den øverste på egen hånd. Engelsk supporterutstyr ble ikke hengt opp.

I 2000 byttet man imidlertid igjen. Til rett over gata. «Norsk Rock Café» nederst i Nordre gate. Byttet skulle imidlertid vise seg å bli kontroversielt blant de fleste av medlemmene i Kjernen. Det ble inngått en avtale som var langt større og mer omfattende enn det man hadde hatt før. Kjernen fikk avkastning av pengene som medlemmene la igjen i baren, og man fikk også kontraktsfestet at puben skulle dekke enkelte utgifter. Problemet var at «NRC» aldri var noen fotballpub. Derfor foretrakk de fleste fortsatt å bruke «På G» i for- og etterkant av kampene. Det var sjølsagt ingen holdbar situasjon for noen av partene.

I juli samme år måtte Kjernen avholde ekstraordinært årsmøte. Uenigheten i forbindelse med valget av ”Norsk Rock Café” som stampub hadde avslørt så store interesseforskjeller i Kjernens styre at tre representanter trakk seg fra sine verv. I forbindelse med det samme årsmøtet benyttet man muligheten til å innføre vedtekter for organisasjonen. Kjernen hadde hittil ikke hatt noe formalisert regelverk for styringa av organisasjonen. Det fikk den nå, og med bare mindre endringer er det de samme vedtektene som gjelder fortsatt.

Etter NRC-striden måtte Kjernen på forsommeren i 2000 ut på pubjakt igjen. ”På G” var igjen blant de aktuelle kanditatene. Til slutt ble imidlertid ”Arena1” i Frimurerlogen valgt. ”Arena1” ble drevet av Rosenborgsupportere like store som noen. Tidvis større enn oss selv, på et vis. Det ga et godt utgangspunkt for samarbeid. I ettertid vil de fleste være enige i at ”Arena1” var Kjernens mest vellykka samarbeid med en ekstern pub.

I løpet av 2000-sesongen hadde også ”Svart På Hvitt” markert seg som noe mer enn en rein informasjonskanal. Spillere som stikker av ved første korsvei har aldri vært særlig populære blant supporterne. John Carew var en sånn. I frustrasjon og skuffelse slo Kjernens medlemsblad fast at John Carew ikke ville få en RBK-avskjed i ære. Over hele forsida. Det ble sjølsagt bråk, med VG som ivrig observatør.

2001-2004: Stor og sterk

Tribune Vest
I 2001 var det igjen tid for Kjernen å bytte tribune. Rosenborg var i ferd med å bygge om Lerkendal, og Kjernen hadde forhandla seg fram til plasser midt bak det ene målet. Det var lenge aktuelt å stå midt på langsida, men man anså at å stå bak målet ville være å foretrekke. Først og fremst fordi det var en ny tribune, og det ville derfor være enklere å skape en egen kultur og identitet der enn en annen tribune hvor man kanskje ville komme i konflikt med folk rundt. Dessuten, det er ved målene fotballkamper avgjøres. Det er ved målene spillerne jubler for mål. Det er ved målene de trenger noen å feire med.

Debutkampen mot Brann i juni ble markert med fyrverkeri og kjempestort oppmøte. Tribune Vest var en opptur fra første kamp, og oppturen fortsatte.

Banner til besvær
I 2002 gikk norske fotballspillere ut i streik. Flaut fordi man fikk oppleve å se unge menn som tjener millioner på hobbyen sin streike for bedre betingelser. På samme tid skulle det hjelpe Kjernen til å ta et viktig steg videre.

Man hadde i lengre tid følt at forholdet til Rosenborg ble vanskeligere. Statusen som offisiell supporterklubb som man hadde strevd sånn for å oppnå noen år tidligere, føltes nå stadig mer begrensende. Det er ikke så rart. Som ung og liten supporterklubb trenger man den hjelpa man kan få for å nå ut til folk. Da er et av landets mest kjente merkenavn god drahjelp. Kjernen hadde imidlertid kommet langt siden da, og sto nå foran nye utfordringer. Man følte stadig større behov for å ta sin rolle som talerør og meningsbærer for Rosenborgsupportere på alvor. Med en offisiell tilhørighet til ballklubben ble det stadig vanskeligere å både ta og motta kritikk.

I etterkant av fotballstreiken protesterte Kjernen ved å henge opp et banner på Tribune Vest under en cupkamp. ”Ut av NISO – nå!” var den enkle oppfordringa til Rosenborgspillere. For øvrig langt mildere og mer forsiktig enn den kritikken RBK sjøl hadde kommet med i media. Likevel ble banneret beordret fjernet. Og sinnene var i kok.

Det var ikke første gang man hadde følt seg kneblet og sensurert av RBK. Før sesongstarten i 2001 hadde Kjernen markert seg i media med motstand mot RBKs spillertrøyer. Stadig flere og mer fargerike logoer gjorde det stadig vanskeligere å bære trøya med stolthet og ærefrykt. Det var første gang det var blitt tatt til orde for ei spillertrøye som noe mer enn bare et plagg og en reklameplakat. Støtten som Kjernen mottok fra andre supportere og fotballvenner viste med all tydelighet at man ikke var aleine om å reagere. Dessverre uten annet synlig resultat enn at Kjernen ble avkrevd skriftlig forklaring av styret i RBK.

Med sensuren av banneret var begeret fullt. Og Kjernens nettsider varslet at det ville bli tatt affære. Adressa fulgte opp.

RBK kom fort på banen, og beklaget sensuren. De ga klart uttrykk for at de ønsket at Kjernen fortsatte som en offisiell del av klubben, men i møter med Kjernen understreket RBK ved styreformann Knut Skoglund at de fortsatt ville forholde seg til Kjernen som sin eneste supporterklubb – uansett utfall av saken.

Til slutt ble det avholdt ekstraordinært årsmøte, der styrets anbefaling om løsrivelse ble vedtatt med stort flertall. Ny logo ble også vedtatt. Kjernen var blitt uavhengig, og tok det nåværende navnet ”Kjernen – uavhengige Rosenborgsupportere”.

På flyttefot igjen, papirsøl og omorganisering
Omsider ble ”Arena1” innhenta av seg sjøl. Pubdriften måtte innstilles like før sesongstart i 2003. Et forferdelig ugunstig tidspunkt å stå uten et felles møtested, sjølsagt. I all hast ble det inngått ny avtale med ”Lauritz Sjænkestue” i Søndre gate. Lyse, trivelige lokaler. Fin beliggenhet. Men, igjen, ingen fotballpub. Med samme resultat som sist. Antallet besøkende fra Kjernen ble stadig mindre, helt til ingen av partene så seg tjent med å fortsette samarbeidet lenger.

2003-sesongen starta så med et vanvittig søl. Serieåpning mot Vålerengen, og Kjernens tifogruppe hadde alvorlige planer. Flere tonn med oppklippet papir ble kasta ut fra taket av Tribune Vest. Utvilsomt tøft. Og utvilsomt vanskelig å rydde opp igjen. Den norske Tippeligaen 2003 ble utsatt i ti minutter på grunn av Kjernens papirshow. Ikke populært verken hos fotballforbundet, TV-selskapene eller Rosenborg. Etterpå måtte Kjernen-lederen ut og beklage .

2003 innebar også en viktig organisatorisk endring i Kjernen. Hittil hadde årsmøtene bare valgt et styre bestående av fem personer og to vararepresentanter. Med flere medlemmer og utvidet aktivitet ble behovet for å trekke flere personer inn i arbeidet stadig mer påtrengende. Årsmøtet i 2003 bestemte derfor at i tillegg til å velge representanter for styret, skal årsmøtet også velge ledere for følgende seks undergrupper: Tifo, turer, salg, info, medlemsservice og arrangement. Tifo skulle to år senere bli fjernet som en undergruppe av Kjernen, og bli satt bort til uavhengige medlemmer.

I 2004 dro pubnomadene i Kjernen videre til Rosendal. En ordentlig fotballpub, til og med byens eneste. Beliggenheten et stykke utenfor bykjernen gjorde den likevel ikke til noe opplagt valg. Kjernen hadde imidlertid så smått begynt å fantasere om å starte en egen fotballpub. Av, for og med Rosenborgsupportere. Samarbeidet med Rosendalpuben ble derfor ansett for å være et midlertidig et.

Klokkesvingen
Helt på tampen av 2004 tok nomadelivet tilsynelatende slutt. Man hadde i lengre tid drømt om å åpne en egen pub i Midtbyen. Og plutselig dukket muligheten opp. Kjernen aksjonerte raskt, og sikret seg lokalene til en gresk spiseplass i Dronningens gate. Oppussinga skjedde i rekordfart, og på dugnad. 1. juledag 2004 ble Klokkesvingen Pub åpnet – etter at man hadde arrangert avstemning blant medlemmene om navnet på stedet. Åpningen fikk dekning i Adresseavisa.

Åpninga av Klokkesvingen ble ansett som en milepæl i Kjernens historie. Man hadde gått fra å være en kameratgjeng bortgjemt på Asfaltbiten, til å bli en stor og viktig bidragsyter i alle Rosenborgs kamper. Et talerør for alle Rosenborgsupportere med evne til å sette tyngde bak standpunkt. Og nå altså også en aktør i den trønderske utelivsbransjen. Spranget var stort.

2005-2008: Blod på tann

[webred]
Våren 2005 ble Kjernens nettsider revitalisert. Ikke designmessig, selv om layouten hadde gått ut på dato allerede på dette tidspunktet, men innholdsmessig. Under signaturen [webred] la nettredaksjonen nå ut daglige oppdateringer i form av usensurerte skråblikk på tilværelsen som RBK-supportere, og gradvis ble det bygget opp en anselig mengde faste lesere som slett ikke bare var hjemmehørende i Trondheim. [webred] hadde allerede eksistert i noen år, men til forskjell fra tidligere ble det nå lagt ut nye artikler hver eneste dag. Responsen lot heller ikke vente på seg, og mot slutten av året ble de beste tekstene utgitt samlet i bokform. Boka, ”Trist som faen”, ble av publikum nominert til årets bok i UT-awards og så vidt slått på målstreken av Anne B. Ragde i avstemminga.

”Trist som faen” var ellers en dekkende beskrivelse på 2005-sesongen sett med trønderske øyne. RBK var lenge i reell fare for å rykke ned, Vålerengen ble seriemestre og Molde og Lillestrøm møttes i cupfinalen. Da Rosenborg tapte 1-5 i Fredrikstad markerte supporterne for en sjelden gangs skyld avsky mot spillerne da de pliktskyldigst kom bort for å takke for kampen. Klubben forsøkte å fremstille supporterne som bortskjemte og barnslige fordi man angivelig vendte ryggen til når motgangen endelig kom, mens [webred] på sin side påpekte at det massive engasjementet som ble mobilisert var et uttrykk for det stikk motsatte.

Uenigheter og aksjon
Tonen mellom Kjernen og RBK var slett ikke lystig i perioden etter at Ola By Rise fikk sparken etter 2004-sesongen. Høsten 2005 ble klimaks nådd da nystartede Tifo Trondheim opplevde seg sensurert og trakassert av arrangementsapparatet under hjemmekampene, og resultatet var at de første femten minuttene av Champions League-kampen mot Real Madrid ble akkompagnert av øredøvende stillhet fra et fullsatt Nedre Vest. Det hersket bred enighet innad i Kjernen om at aksjonen så inderlig gjerne skulle vært unngått, men den ga samtidig et tydelig uttrykk for hvilke desperate virkemidler man tvinges til å ta i bruk når gjentatte initiativ til dialog ikke fører fram. Få dager senere hadde RBKs arrangementssjef sagt opp stillingen sin.

Takhøyde på godt og vondt
En av hjørnesteinene i Kjernen er at det skal være rom for alles meninger. Nå og da har dette ført til visse utfordringer, slik som et lite flatterende banner som ble laget da Steffen Iversen vendte tilbake til klubben før 2006-sesongen. Dessuten ble misnøyen med klubbledelsen stadig mer høylydt ut over høsten året etter. Tema ble igjen et banner laget av en uavhengig gruppering med tilhold blant Kjernen, men denne gangen var det stadionvaktenes noe voldsomme forsøk på å fjerne banneret fra tribunen som ble diskutert i etterkant. På dette tidspunktet hadde Kjernen blitt en organisasjon som ble tatt på alvor både som meningsbærer og diskusjonspartner, og det første RBK gjorde etter bannerepisoden var å invitere Kjernen-styret til et hastemøte på Brakka for å avklare uenigheten som hadde oppstått.

Årsmøtet i Kjernen bestemte seg for å avskaffe den hierarkiske styrestrukturen og erstatte denne med ei ledergruppe med flat struktur, hvor alle skulle involveres i lik grad. Nok en kontroversiell sak dukket opp da den nye ledergruppa oppdaget at Vålerengen og Klanen hadde eierinteresser i et selskap som RBK hadde inngått leverandøravtale med. I samtaler med markedsavdelinga i klubben gjorde Kjernen-ledelsen det klart at man av omdømmehensyn ikke ønsket å lage noen stor sak av dette på egen hånd, men at man ikke kunne unngå å videreformidle den uunngåelige misnøyen som ville oppstå når nyheten til slutt ville sprekke. Dagen etter ga markedsavdelinga beskjed om at avtalen var kansellert. Dermed ble saken med RBK-øyne snudd på hodet – i stedet for nok en gang å havne på kant med egne supportere i media, kunne man denne gangen vise til at en potensielt vanskelig sak hadde blitt løst med dialog og samarbeid.

Tross Rosenborgs sviktende prestasjoner i hjemlig serie var engasjementet i og rundt Kjernen større enn noen sinne. I et av mange møter på Lerkendal denne høsten erklærte ledergruppa at tribune nedre Vest var i ferd med å bli for liten, og at man trengte større plass. Alternativet med å flytte til øvre Øst ble snart lansert, og holdt hemmelig inntil man hadde truffet en beslutning om hva som var den beste løsningen.

I forbindelse med ny plassering av Kjernen var det nemlig mange spørsmål som måtte besvares. Et av disse var hvilket serveringstilbud man ønsket. Det hadde vist seg at pubdrift var en mer komplisert oppgave enn antatt, flere av medlemmene følte seg rett og slett ikke velkomne på Klokkesvingen Pub, og ledergruppa i Kjernen var nå åpne for å la RBK drive en pub som kunne bli Kjernens stamsted. Ved å plassere denne inne i tribunen mente man å ha en noe nær optimal løsning. Det var imidlertid ett stort problem: Ølmerket som Rosenborg hadde leveringsavtale med, hørte hjemme i Bergen. Tilhørigheten til E.C. Dahls er så prinsippfast hos Kjernen at man rett og slett ikke hadde mulighet til noe kompromiss.

Fjellstøtt fundament
Den store økningen i medlemsmassen over flere år hadde ikke kommet uten voksesmerter. Ledergruppa hadde høsten 2008 sett seg lei på det man oppfattet som gratispassasjerer på tribunen, og man forfattet flere flygeblad som ble spredt på tribunen i forbindelse med noen hjemmekamper. Her ble det understreket at årsaken til de rabatterte billettene som Kjernen tilbys av RBK er at man har en forpliktelse til å stå og synge. Med sedvanlig presisjon greide Adresseavisen å få vridd dette til å bli et angrep fra Kjernen på bevegelseshemmede og andre som ikke kan delta i det verbale og visuelle engasjementet fra tribunen, og fra kommentatorplass i avisa ble det antydet at Kjernen var en organisasjon med fascistisk tilsnitt. Her bommet man imidlertid grovt, og den massive støtten og spontane innmeldingen ledergruppa registrerte var et signal om at Kjernen hadde blitt en organisasjon med integritet nok til å kunne stå for sine meninger også når det stormet.

Denne saken ble det endelige beviset på at Kjernen var modne for neste steg. Ledergruppa var på dette tidspunktet orientert om at RBK hadde gått med på flytting til Øvre Øst før 2009-sesongen, og snart ble man også hvisket i øret at en fireårsavtale med E. C. Dahls lå klar til signering. Med dette var en æra forbi, og en annen begynte: Nedre Vest og Klokkesvingen Pub ble forlatt, og Kjernens nye hjem het tribune Øst.

2009-2010: En vill en

Ishockey
Årsmøtet 2009 vedtok at Rosenborg Ishockeyklubb også skulle være en del av Kjernens interesseområde. Enkelte medlemmer hadde lenge vært fast inventar i Leangen Ishall, men etter konkursen i TIK seilte plutselig Rosenborg opp som byens flaggskip også på isen. Ledergruppa hadde allerede i 2008 sikret seg avtale med RIK om rabatterte sesongkort, og snart begynte det møysommelige arbeidet med å bygge opp en tribunekultur for de sorthvite iskrigerne. Det skulle imidlertid ikke være en historie som fikk leve alt for lenge. Som så mange andre idrettslag og klubber i Norge, så brukte Rosenborg Hockey mer penger enn man hadde. Når Rosenborg Hockey måtte legge ned elitesatsingen sin, så ble Kjernens fokus fullt og helt på kun ballklubben igjen. På årsmøtet i 2015 ble den såkalte “hockeyparagrafen” derfor fjernet.

Ny kontrovers
Etter at det gamle rivaliseringsforholdet mellom RBK og Molde hadde ligget brakk i noen år, ble det igjen tilspisset i løpet av 2009-sesongen. Erkefiendene møttes til toppoppgjør 16. mai på Lerkendal, og trøkket som særlig Kjernen laget i denne kampen hadde Trondheim ikke opplevd på flere år. Moldes trener hevdet likevel at han ikke hadde hørt annet enn mishagsytringer mot laget sitt fra tribunen, noe som ytterligere bidro til å fyre opp stemninga før lagene skulle møtes i kvartfinale i cupen på Røkkeløkka.

Kjernen og Tornekrattet måtte begge svare for bråket som oppsto utenfor Molde-supporternes stampub, og der Kjernen-ledelsen valgte å si at man ville vente på dokumentasjon på de faktiske hendelsene før man foretok seg noe, var motparten raskt ute med å love reaksjoner og utestengelser. Dette skapte betydelig negativitet mot Kjernen i media, og situasjonen ble ikke bedre da Kjernens talsperson i et ubetenksomt øyeblikk formulerte seg helt feil i et NRK-intervju der han trodde han snakket om at et supportermiljø med høyt aggresjonsnivå og alkoholkonsum muligens ikke er et naturlig oppholdssted for barn. Tross iherdige forsikringer fra Kjernen i dagene som fulgte om at man selvfølgelig ønsket barn hjertelig velkommen på fotballkamp, var media mest interessert i å spinne videre på fordommer som man omsider hadde fått grobunn for å dyrke. Dette ble nok en vekker for Kjernen, som måtte innhente ekstern hjelp for å gjenoppbygge sitt omdømme som en åpen og inkluderende organisasjon.

Da RBK igjen tok turen til nordvestlandet for å innkassere seriegullet senere på høsten, bestemte Kjernen seg for at man denne gangen ikke hadde råd til å snuble på nytt. Man kunne ikke påta seg ansvaret for handlingene til absolutt alle RBK-supportere som reiser på borteturer, men man kunne gå i dialog med arrangørene. Et voldsomt arbeid ble lagt ned med møter og telefonsamtaler for å tilrettelegge for en fredelig opptakt til ”seriefinalen”, og etter kampen virket representantene for hjemmelaget like fornøyde med Kjernens opptreden som RBK var over å ha sikret sitt 21. seriegull.

Nytt hjem
Det første året på Øvre Øst hadde gitt mersmak for Kjernen. Den nye supporterpuben var en suksess fra starten av, og oppe under taket på tribunen ble det produsert et lydnivå som nok hjalp RBK til å dra i land mange viktige poeng mot slutten av de jevne seriekampene. Som ventet gikk antallet solgte sesongkort noe ned så snart man ikke hadde den samme knappheten på billetter, men løssalget bidro likevel til en nettoøkning i antallet stående og syngende supportere. Ved utgangen av året var ledergruppa i Kjernen sikre på at man her hadde funnet stedet hvor man kunne ta nye steg som supporterklubb.

2011-2015: Hyler meg hes

Økonomisk rot

Årene gikk videre og Kjernen etablerte seg ordentlig på sitt nye hjem på Øvre Øst. Vi kan nok likevel beskrive de årene som har gått siden 2010 som en berg- og dalbane på mange måter. Det har vært høye topper og dype daler. Dette gjelder nok både oppslutningen på tribunen,i tifoarbeidet og puben, samt medlemstallet. Men ikke minst gjelder det økonomien.

Styret i Kjernen opplevde at det dukket opp mange “spøkelser” i skapet fra gammel moro og man fant spor av en kultur der det var brukt mer penger enn man egentlig hadde. Dette førte til at man alltid var på etterskudd på økonomifronten, og fikk mange gebyr lagt til byrden. Det er ulike årsaker til at man kom feil ut økonomisk til å begynne med, men i stor grad kan mye tillegges charterflyet man leide til Gelsenkirchen i 2007, samt den mislykkede driften av Klokkesvingen pub.

Det at styre og stell i Kjernen tok tak i dette for å unngå konkurs fikk konsekvenser for den daglige driften. Man arrengerte blant annet lotteri i 2010, 2011 og 2012 for å forsøke å skaffe ekstra inntekter. Alle utgifter ble forsøkt kuttet til beinet, og man benyttet de inntektene man hadde til å betale ned gjeld. Dette førte naturlig nok til at Kjernen ikke lenger kunne sponse trykking av mange tjukke medlemsblad eller sponse turer slik man alltid hadde ønsket for å støtte opp under kjernevirksomheten. Mange opplevde nok at man fikk mindre igjen for medlemskapet sitt, og man opplevde denne perioden også en drastisk nedgang i medlemstallet.

Etter mange år med ugrei økonomi var utfordringen i 2013 og få ordnet en løsning en gang for alle, og etter en rekke møter, telefonkonferanser og diskusjoner med representanter for Reitangruppen (som på tiden var Rosenborgs hovedsponsor)ble det besluttet at om Kjernen gjorde sin jobb med å redusere løpende kostnader samt viste vilje og evne til nedbetaling av opparbeidet gjeld med egne midler så ville Reitangruppen innfri all gjeldsrestanse i Kjernen. All gjeld ble per 1. oktober 2013 oppgjort. En del forutsetninger måtte innfris, deriblant at Kjernen ikke lengre drev egen nettbutikk.  En annen forutsetning var at Økonor godkjente alle transaksjoner, regnskap og budsjett i samarbeid med økonomiansvarlig i Kjernen og Reitangruppens finansdirektør. Alle disse punkter ble innfridd, og dette førte til at Kjernen omsider ble gjeldsfri.

Paralellt med den vanskelige tiden økonomisk opplevde også Kjernen for første gang en kraftig nedgang i medlemstallet. Mye av dette kan nok tilskrives økonomien og at man fikk mindre igjen for medlemskapet sitt. Samtidig kan det spille inn at det var en generell nedadgående interesse for norsk fotball og supporterkultur etter noen år med eksplosiv vekst på siste halvdel av 2000-tallet. Det skal likevel også tas inn som en faktor de løsningene Kjernen hadde på fornyelse av medlemskap. Man hadde medlemsvekst inntil nye nettsider med selvbetjent medlemsoppfølgning som førte til nedgang. Man byttet på ny til et nytt medlemsregister i 2012 som var bunnåret i medlemstall, og det har vært medlemsvekst hvert år siden. I 2015 hadde man det nest høyeste medlemstallet noensinne, kun slått av toppåret i 2009 (det året man flyttet til Øvre Øst og året før den nye økonomiske hverdagen begynte å tre frem).

Fra rebell til forelder

Hvis man ser på den tidlige historien  til Kjernen, så handler det i stor grad om en organisasjon som har stått i opposisjon. Først var man i opposisjon til den etablerte supporterkulturen, eller mangel på sådan vil noen hevde, i Fragleberget. Så kom man etterhvert i opposisjon til Rosenborg Supporterklubb. Man har også vært i opposisjon til Rosenborg selv, til lokalmedia, til øvrige publikummere og til andre norske supporterklubber. Mye av historien til Kjernen er historien om den unge rebellen som slo seg frem, utfordret det etablerte og ropte høyt hvordan han ville ha det.

Vi kan fortsatt rope høyt hvordan vi vil ha det, men Kjernen har etterhvert inntatt en annen rolle. Vi har på mange måter gått gjennom tenårene, og kommet ut på andre siden som voksne. Det vil ikke si at vi er mindre kritiske hvis kritikk er på sin plass, men Kjernen blir møtt med mer respekt fra sine omgivelser. Kjernen blir medregnet som en konstruktiv debattmotstander, som en ressurs som har noe å komme med. Kjernen har blitt en stor organisasjon med en variert medlemsmasse, man har inntatt rollen mer som en paraplyorganisasjon for Rosenborgsupportere slik at man legger til rette for støtte til klubben på hjemme- og bortebane. Uten at man trenger å ha på seg “alle hattene” som billettdistributør, pubdriver, tegner, sangkomponist, dørvakt, skjerfselger og gudene vet hva.

Dette har skapt rom for diverse subkulturer og undermiljø til å vokse frem. For noen må fortsatt gi noe ekstra for at supportermiljøet rundt Rosenborg skal fungere; noen må lage sangene, skifte batteri på mikrofonen og male banneret. Noen må sørge for at alle synger på den samme sangen. Kjernen gir rom for disse miljøene til å vokse frem og legger til rette for dem som best vi kan, men alt er ikke alltid i regi av supporterklubben.  Verden og miljøet rundt Rosenborg er ikke større enn at det er mange av de samme ansiktene som bidrar i verv for Kjernen og i andre undergrupper, men det har likefullt dannet seg en god struktur på rollefordeling og arbeidsdeling mellom de ulike gruppene som finnes rundt Rosenborg.

Felles for disse undergruppene er at de ikke er «godt organiserte» etter vanlig standard med medlemslister og klubbmagasiner, men derimot mer løse allianser mellom ildsjeler som vil bidra til mer liv på tribunene. De er med andre ord slett ikke konkurrenter til Kjernen, men derimot støttespillere.

Mest synlig er kanskje Tifo Trondheim (TT 05), som i hovedsak består av guttene og jentene som tidligere utgjorde tifogruppa i Kjernen. TT05 ble skilt ut av Kjernens årsmøte i 05, da Kjernen offisielle tifogruppe ble lagt ned. Det var et utslag av at Kjernen gikk fra å være i norgestoppen rundt årtusenskiftet til å være omtrent fraværende fra tifoscenen de siste årene. Skilsmissen fra Kjernen var svært lykkelig, og det blir gjennomført innsamlingsaksjoner både på tribunen og internett for å finansiere driften. TT05 står per i dag for omtrent alt av visuell støtte på Rosenborgs tribuner, i tillegg til produksjonen av nye sanger som synges på tribunen. Når det gjelder tifoarrangementer de siste årene, så har det også vært en berg- og dalbane på mange måter. Det største grepet som er gjort på den nye tribunen er å muliggjøre tifoer som henger som vegg foran tribunen, i stedet for en vanlig oh(overhead) som man trekker over hodene på publikum. Dette har muliggjort større og bedre tifoer. Men aktiviteten og hyppigheten på tifofronten er også avhengig av enkeltpersoner og ildsjeler, toppåret de siste årene er på mange måter i 2013, men det var også bra oppmøte på dugnader i 2015. Så vi oppfordrer alle som ønsker å bidra til å gjøre nettopp det når det dukker opp dugnader.

Når det gjelder andre undergrupper så var Kjernen tidlig tilhenger av fremveksten til den såkalt alternative supporterkulturen i Norge. Dette også på en tid, da andre klubber og supportermiljø malte fanden på veggen. I Kjernen har denne kulturen fått en fremtredende rolle og de alternative miljøene er motoren i det som skjer på tribunen. Først og fremst gjelder dette Ultras Nidaros (UN). UN er sterkt inspirert av europeisk tribunekultur, og da i særdeleshet Sør-Europa. UN hadde en forgjenger som het Brigade Playboyz. UN ble startet i 99, og var vel ikke så synlig i starten. Men etter hvert ble de mer og mer synlige på tribunen, og den siste perioden til Kjernen på Nedre Vest tok UN tak sammen med TT og etablerte et eget felt for de ivrigste. Der man tidligere i Kjernens historie hadde hatt en eller to forsangere spredt rundt på tribunen, fikk man nå en egen forsangergruppe og samlingen av dette miljøet førte til en økt fremvekst av den alternative subkulturen i Kjernen.

De siste årene, der man har stått på Øvre Øst har dette fått vokse videre med UN som det ubestridte lokomotivet på tribunen på kampdag og man har fått en slags arbeidsdeling mellom forsangere og “resten” som sørger for en bedre stemning til sammen. Stemningen på tribunen har også vært gjennom en slags berg-og dalbane de siste årene, men 2015 var nok på mange måter et av toppårene til Kjernen stemningsmessig, i alle fall om man ser på stemningen totalt gjennom en hel sesong.

I løpet av årene på Øvre Øst har det også fått vokse frem enda en undergruppe, som per i dag står på motsatt side av tv-plattformen fra UN. Denne gruppa kaller seg fn13 og har nok et yngre alderssnitt enn UN, men deler ellers mye av den samme innstillingen til innsats på tribunen. Nok en gang så er det slik at de ulike gruppene i supportermiljøet til Rosenborg ikke er konkurrenter, men samarbeider.

Fra læregutt til mester

Mye av den tidlige historien til Kjernen beskriver en ung supporterklubb, som til tross for at den stort sett har vært i jevn vekst har fått oppmerksomhet for helt andre ting enn det som burde være det viktigste; den støtten vi gir fra tribunen. Kjernen har vært gjennom mange puber, feider med lokalmedia og økonomisk rot, men i mange år ble man sett på som en mellomstor supporterklubb. Mindre både i antall og stemningsmessig enn de største i Norge, og av mange sett på som en supporterklubb som ikke sto i stil med den posisjonen Rosenborg hadde sportslig.

Hvis man gjør opp status på dette området i 2016 vil vi kunne si at vinden har vendt. De andre supporterklubbene i Norge har i stor grad vært gjennom et frafall, og en nedadgående trend stemningsmessig. Samtidig har Kjernen tatt store steg og vokst opp til å bli en meget oppegående supporterklubb som Rosenborg kan si seg stolt av å ha med på laget. Kjernen har lagt bort mye av det “utenomsportslige” og dreid fokuset inn mot kjerneaktiviteten; mest mulig støtte til Rosenborg fra tribunen. For å gjøre dette har man gitt rom for ulike personer og miljø, man har vært åpne og nysgjerrige overfor nye supporterkulturer, der andre i Norge har vært mer konservative og lukkede.

Resultatet av dette er at Kjernen ikke lenger trenger å se opp til andre supporterklubber i Norge. Man har sett innover; “hvordan kan vi bli bedre?”, og man har utviklet sin egen måte å gjøre ting på. En måte som fungerer. Dermed har Kjernen sørget for å bli bedre og bedre på tribunen, og vi er stadig på en oppadgående trend som vi skal sørge for at fortsetter.

De siste årene til Kjernen har som sagt vært en berg- og dalbane, men Kjernen virker å ha kommet seg ut av de dype dalene og er i en meget god forfatning nå da man forlater tenårene. Man har et godt økonomisk fundament, et stigende medlemstall og den beste stemningen på tribunen. Man har fått etablert sitt eget hjem på Øvre Øst med egen pub, tifobod og et samlet miljø.

Vi velger å gratulere oss selv med dagen, og håper du er med oss videre på ferden!

Bilder: Kjernen, KjernenTV, RBKweb og Tifo Trondheim