Rævafotball

Det etter hvert klassiske uttrykket ble oppfunnet av Mr. Rosenborg en gang da det var på sin plass mot de små blå fra Romsdal. Og i går var det på sin plass igjen. Sjelden har det vært mer treffende.

For vi har lyst å si et par ord om det. Vi kunne latt være. Vi kunne talt opp de tre poengene,  og sagt som Nicki: “Ro, ro, seieren er vår”. Og det gjør vi da også. Vi er meget glad for de tre poengene, og vi er meget klar for toppkamp og tre nye poeng i Drammen til helga. Men klokka tikker sakte, og vi har tid til å dvele litt ved gårsdagen imens vi venter.

For hadde det vært et engangstilfelle så hadde det vært greit. Visst skal Sogndal være redde for å komme til Lerkendal. Visst skal de forvente seg tap og baklengsmål. Det er sånn det skal være, vi skal være bedre enn dem. Men hva er egentlig vitsen? Hva er vitsen med å parkere bussen rundt egen 16-meter og vise null vilje til å ta med seg ballen bort derfra? Hva er vitsen med å vente på kontringer hvis man ikke er interessert i å fullføre dem før i det 80.minutt, da spillerne er slitne. Hva er vitsen med å bruke fem minutter på å fullføre et bytte når man ligger under?

Ser man på kampen i går virker det hele komisk. Men så kommer vi på at det var jo slik vi forventet kampen på forhånd. For det var jo sånn i fjor også. Da blir det hele tragisk. Vitsen er altså å spille rævafotball slik at man kan berge plassen og komme tilbake neste år og spille rævafotball på nytt. Stakkars Sogndal.

Jaja, kjøp deg billett til Drammen før det er for sent. Vi lukter gull!