Terningkast seks

«Det er absolutt kjekkere i dag. Vi ville ta en ny retning, og utviklingen av spillestilen har vært veldig god. I tillegg har vi økning i publikumstallet. Det er stor entusiasme igjen, og jeg er imponert over jobben Perry og Bård har gjort. Det er terningkast 6, sier han».

Sitat Erik Hoftun, Adresseavisen 5. oktober 2013.

Vi tillater oss å spørre: «Eh, hæ?». Vi skal holde oss for gode til å score et for billig poeng på (den elendige) kampen i går. Rett skal være rett, og sitatet er fra da vi var serieleder. Men vi er likevel nysgjerrige på hva som er maks antall øyne på den terningen han trillet, for hvor er ambisjonene?

Aller først, vi er ikke dumme. Rom var ikke bygd på en dag. 90-tallet kommer aldri tilbake. Et cetera. Sånn. Da var det ute av verden, tilbake til terningen.

I våre øyne er terningkast seks en så nært perfekt utført jobb som overhode mulig. Og det vil i dette tilfellet si så nært de mye omtalte røttene som mulig. Så nært 4-3-3 og artig, angrepsvillig fotball som mulig. Norsk fotballs lokomotiv. Best på det meste, scorer mest mål, spillerne vet hvor de andre skal løpe, alltid noen på overlapp, gode offensive mønstre som sitter og er gjenkjennelige. Det er dette vi gikk inn med som mål for sesongen. Tilbake til røttene, tilbake til toppen, og på den riktige måten. På rosenborgmåten.

Dette har Perry og Bård klart. Terningkast seks!

Eh. Altså, vent nå litt. La oss hoppe tilbake til kampen i går. For vi skal ikke score billige poenger, men vi må vel se på hva som faktisk skjer før vi vurderer? For det er da ikke noe unikt med kampen i går? Den ligner da fælt på mange kamper i sesongen 2013? Visst er vi best, visst er det til tider enveiskjøring. Men vi vet ikke hvordan vi skal score nok mål. Vi vet ikke hvor makkeren kommer løpende. Makkeren kommer kanskje ikke i det hele tatt. Vi har ikke alternative mønstre når plan A feiler. Vi blir frustrerte. Vi skylder på omgivelsene. Vi slutter å løpe. Attityden er ikke der, vi er ikke sultne nok på gullet.

Slik ser vi kampen, og det er det mange som gjør. Både de som heier på Rosenborg og ikke. Og da kan man ikke bare komme med fine ord. Man må vise det på banen, og trenerne må overføre de fine ordene sine til spillerne så de tror på dem. Sånn at de viser det, og blør for gull.

Vi kommer aldri til å vinne serien hvert år igjen, så vi skal fint tåle å tape en fair gullkamp mot Godset. Men vi kan ikke gi dem det gratis. Det gjør vi med kamper som i går. For Godset svinger nemlig også, og det er det opp til oss å holde fokus.

Så, Erik. Dette er ikke kritikk for kritikkens skyld. Tilbake til røttene kan være bra. Mye i år har vært bra. Vi gleder oss til cupfinale, og vi gleder oss til gullkamp. Vi har hatt noen skikkelige morsomme kamper i år, og spillergruppa vi har i år virker morsom og sammensveiset, og kan forhåpentligvis gi oss mye moro i årene fremover. Sammen med de fantastiske guttene og juniorene våre som er i cupfinalen alle som en.

Men vær så snill. Som leder. Ikke sett hårete mål og ambisjoner, for deretter å legge på et par øyne for mye på terningen før jobben er halvveis. Det må gå an å kreve litt mer av seg selv enn som så. Tilskuertall og entusiasme går det også an å «lese litt mer bak tallene». Vi er der vi, for all del. Men årets snitt er synkende, og så langt 1 300 over fjoråret. Men de siste tre hjemme har vi hatt 12 495 i snitt, godt under fjoråret. Det kan være verdt å ta med seg det også, for en klubb som har høye ambisjoner.