Det blåser på toppen

Så var en ukes tid med dvale nesten over. Vi må innrømme at det har føltes merkelig. I første halvdel av mai kom kampene tett som hagl, og vi synes nesten, men bare nesten altså, at det var kamp litt for ofte. Men så er det merkelig med det, denne uka uten kamp har føltes for lang. Vel, nok om det. Nå er det dags igjen, og vi gjør oss klare for toppkamp.

Det gjør de nede på Brakka også, og Kåre har delvis brukt uka til å klø seg i hodet. “Ole ute, hvem skal inn” har vært det store temaet. Flytter man Stefan må han erstattes, flytter man Mike må han erstattes, hvem hva hvor. Egentlig er dette på mange måter et av bevisene på at vi faktisk begynner å komme oss tilbake til røttene. Vi snakket jo om det før sesongen, at kanskje var troppen for tynn. Men her har vi altså fått drillet en så fast ellever at med en gang en mann er ute blir vi rådville. Det føles unektelig annerledes etter noen år med rullering og en tropp der det har føltes som at 90% er midtbanespillere.

Ikke for det, vi liker også Ole. Og vi synes også Ole er dødsviktig for laget, og at han har hatt en strålende sesong så langt. Men styrken til Rosenborg i år har vært “laget Rosenborg”, “angrepsmønsteret Rosenborg” og “samhandlingen Rosenborg”, la oss håpe vi holder den ved like også på mandag.

Ellers biter vi oss merke i at det diskuteres Rosenborg også i andre medier. Et par Rosenborg-supportere har sagt at de ikke er så glade i Molde. Det burde vel ikke komme så veldig overraskende på noen, og begrunnet var det også. Men joda, i Molde var dette så sjokkerende at det ble naturlig å “ta en Skullerud”, nemlig å melde seg ut. Selv så ville vi valgt å argumentere i mot hvis et innlegg visstnok var så lite treffende, fordi da burde det jo være lett å komme med motargumenter. Oss om det kanskje. Et lite øyeblikk trodde vi en annen MFK-er skulle gjøre nettopp det. Men når vi så illustrasjonsbildet og overskriften sammen med det faktum at forfatteren bak innlegget selv er blant skribentene i Aftenposten, så innså vi at det sikkert var et selvbiografisk innlegg og klikket oss ut. En fugl har i ettertid hvisket oss i øret at det hele egentlig var en kamuflert skjerfreklame.

Vel vel, vi skal la de små blå være i fred for nå. Med tanke på at de startet denne runden med like mange poeng opp til førsteplass som de hadde ned til Sandefjord på kvalik, så kan de ikke ha det lett, stakkars. Ikke meld dere ut av ligaen før 27.juni da, vi gleder oss til å slå dere.

Først er det altså Stabæk. Vi må innrømme at vi fortsatt har litt vanskelig for å ta dem seriøst som en gullutfordrer. Men hvorfor ikke? Det har vitterlig skjedd merkeligere ting i Tippeligaen før. Og vi har ikke så mye å utsette på dem egentlig. Bortsett fra at det er litt kjedelig. “Bare Stabæk, liksom”. Det får ikke frem de store følelsene.

Det er ikke det store rivaleriet som det er med Molde. Det er ikke by mot by som det er mot Enga eller Brann. Det er bare Stabæk. Hverken fugl eller fisk. Tiden vil dog vise om det blir sånn, begge disse lagene kan ende på nedrykk enda. Så foreløpig vil vi bare sende en liten dose skryt til Bærum. Til å begynne med så det ut til at de hadde satt alle kluter inn på å trene kun forsvarsspill, men de siste kampene har det også løsnet foran mål. Og da kan de bli vanskelige å ha med å gjøre. Spesielt for oss, for ja, vi kjenner statistikken.

Men Kåre har vist hittil i sesongen at han er klar for å sprenge noen gamle statistikker. La oss vise det foran et fullsatt Nadderud, i årets største test hittil. La oss vise at i år skal vi ikke la oss stoppe, i år skal vi til topps og bli der!