Ventetid

Folkens jeg kommer med nyheter
jeg må be om absolutt stillhet
Ventetida er over
det kommer til å falle snø i natt

Det sang salige Jokke i sin tid, og hvem vet, plutselig får han rett i det denne uka. Men akkurat nå er det en annen ventetid som er over oss.

Vi skal egentlig ikke klage for tiden. Det skrives riktignok litt om skistjerner som hopper av i svingen og slikt, men stort sett er det da en solid dose fotball i media for tiden. Det skrives side opp og side ned om trenerspørsmålet i Rosenborg, det er spillere som signerer nye kontrakter, det er nye spillere som er klare fra 2015 og sannelig fikk vi ikke endelig litt fokus på øvrig sportslig ledelse og aktuelle kandidater der også.

Men. Det er liksom noe som mangler synes vi. Det står så mye om fotballprofessorer som finner på nye ord hver gang de åpner munnen, reservespillere i Blackburn og 15-åringer som sitter på benk. Vi kan være både nasjonalistiske og patriotiske vi altså, men vi kjenner på en lengsel som ligger dypt i oss. Fotball på tv er liksom ikke det samme. Fotball som ikke er Rosenborg er liksom ikke det samme. Og da vi merker det, at det egentlig allerede føles som en evighet siden vi var på Lerkendal, så slår det oss. Snart får Jokke rett han. Snart kommer vinteren, og da skal vi virkelig vente.

Oi. Se på det, folkens, det står faktisk 13. oktober på kalenderen allerede. Hvordan det skjedde vet vi ikke helt, da vi synes å huske at det var sommer i forrige uke. Men snart er det over for i år igjen. Snart skal vi stenge oss inne og vente, vi må finne noe helt nytt å fylle helgene våre med, eller bare sitte inne og sture å se på snøen.

Så da må vi kanskje kjenne vår besøkelsestid nå da. Nå på søndag, og på de neste to hjemmekampene. Er du som oss så «lever» du Rosenborg, du drømmer om Rosenborg, leser om Rosenborg, snakker om Rosenborg og du tenker på Rosenborg. Hele tiden. Men det er ikke helt det samme. Det er aldri det samme som på kampdag. Du står opp og kjenner på magefølelsen, hvordan er den i dag? Du gjør unna noen andre ærend, kanskje tilbringer du litt tid med familien. Men det du egentlig gjør er å slå i hjel litt tid. Tiden som står mellom deg og bussen til Lerkendal. Du tar på deg «kampantrekket» ditt, tar kanskje en buss tidligere enn du hadde tenkt for å «komme i gang». Du spaserer bort til stadion fra busstoppet, går gjennom tidenes mest meningsløse «sikkerhetskontroll» som egentlig ikke sjekker deg for noenting, og så inn på puben på Øvre Øst. Kanskje tar du deg en kaffe, aller helst så tar du deg en kald Dahls. Du sier hei til de andre fjesene du bruker å se der hver kamp. Du prater skjit, kanskje inngår du et veddemål om resultatet. Og så går du opp på tribunen, og synger av full hals. Da er det vi som ER Rosenborg, og vi skal faen meg vinne denne kampen sammen.

Er det ikke deilig, folkens? Men snart er sesongen over. Så skal vi kanskje bruke den tiden vi har igjen best mulig? Snart er de ferdige med å la oss vente, disse fotballprofessorene, reservene og 15-åringene. Snart er det vår tur igjen. Vi snakkes på søndag!